– «Pilleskam»-kronikken fra styret i Norsk psykiatrisk forening inneholder så mange usannheter at de synes å lide av kollektive vrangforestillinger. Det skriver lege og vitenskapsmann Peter Gøtzsche i et innlegg hos Mad in America. Han plukker påstandene deres fra hverandre og mener løsningen er å la psykiaterne smake egen medisin.
Peter Gøtzsche er lege, vitenskapsmann, forfatter, grunnlegger av Nordic Cochrane Center og tidligere direktør ved Rigshospitalet i København. I et innlegg om medias falske historiefortelling om psykiatriske medikamenter til Mad in America 23. august, bruker han pilleskam-utspillet fra NPF som eksempel på hvordan media er «programmert» til å gi fritt leide til det rådende psykiatriske regimet.
Fem grunner til at medikamenter omtales positivt
I innlegget skriver han hvorfor mediebransjen kan avvise kritiske stemmer og fremstille psykiatriske medikamenter mer positivt enn det er grunnlag for. Dette er momentene Gøtzsche trekker fram:
- Journalister er opplært til å være balanserte. Det gjør at de etterlater inntrykk av at saker er uavklarte selv om det ikke er tvil om sammenhengene.
- Journalister kan ha familie og venner som bruker psykofarmaka. De kan ta mer hensyn til en tro på at dette virker for dem, fremfor hva vitenskapen forteller.
- Legemiddelindustrien støtter selv de mest prestisjefylte tidsskriftene økonomisk og kan tjene på salg av forskningsresultater. Kritiske intervjuer kan bli avvist fordi mediehuset risikerer å miste reklameinntekter dersom de publiserer negative oppslag om medikamentene.
- Redaktører kan få store problemer dersom de publiserer kritiske artikler eller dokumentarer om skadelige medikamenter. Det fordi ledende opinionsledere kan ha skjulte bindinger til legemiddelindustrien.
- Journalister kan drive gravende journalistikk og gjøre faktasjekk av politikere. Men er overraskende lite kritiske til toppene i helsesektoren.
I innlegget viser Gøtzsche til to eksempler på hvordan media lar positive stemmer få fritt leide i media. Ett av dem er «Pilleskam»-kronikken til styret i Norsk psykiatrisk forening som kom på trykk i Aftenposten 11. august.
Plukker påstandene fra hverandre
Gøtzsche mener det norske avisinnlegget har klare likheter med det ledende psykiatere forfekter rundt om i hele verden. I artikkelen går han løs på det han beskriver som sju av de verste usannhetene NPF fikk publisere ukritisk i Aftenposten. Disse er referert under. (G=Gøtzsche)
NPF: – Det er en feiloppfatning at medisiner endrer personlighet, har større bivirkninger enn andre medikamenter og er skadelige eller unødvendige. Det florerer med konspiratoriske teorier om at legemiddelindustrien bare vil tjene penger på å gjøre folk mest mulig avhengige.
G: – Det er et faktum at disse stoffene forandrer folks personlighet. Begrunnelsen for å bruke dem er å endre folks hjerner, og pasientene oppfatter at de ikke lenger er seg selv, noe deres pårørende bekrefter.
Det er også et faktum at stoffene er svært skadelige. Jeg har anslått at bruk av psykofarmaka er tredje største dødsårsak, etter hjertesykdom og kreft. Dessuten er det godt dokumentert at legemiddelindustrien ikke bryr seg om skadene den forårsaker. Den bryr seg bare om fortjenesten, som ofte oppnås gjennom organisert kriminalitet.
NPF: – Pasienter som behandles med medisiner, kommer raskere i arbeid, og uførhet kan forebygges.
G: – Det motsatte er tilfelle. Jo mer psykofarmaka som brukes, jo flere havner på uførepensjon.
NPF: – Prognosen og tilbakefallsrisiko bedres betydelig blant pasienter med psykose som bruker antipsykotika over en viss tid.
G: – Studiene som danner grunnlaget for denne konklusjonen er svært mangelfulle. Pasienter opplever opphørssymptomer som psykiaterne feilaktig tolker som tilbakefall. De gjør samme feil med studier av depresjon.
NPF: – Pasienter med ADHD har ofte nedsatt livskvalitet, hyppigere depresjoner og mer rusproblemer og kriminell adferd dersom de ikke behandles med medisiner.
G: – Dette er ikke riktig. I det lange løp blir disse pasientene skadet av stoffene. De forhindrer ikke depresjon, de øker ikke livskvaliteten, og de reduserer ikke kriminell atferd, de har en tendens til å øke den.
NPF: – Medikamentell behandling gjør pasientene mer tilgjengelige for psykoterapi.
G: – Dette er ikke dokumentert, og det er neppe sant. Psykofarmaka endrer hjernens funksjoner og bringer pasienten til et ukjent territorium hvor pasienten ikke har vært før. Dette er problematisk fordi du ikke kan gå fra en kjemisk indusert tilstand og tilbake til en normal tilstand, med mindre du fjerner stoffene.
Selv da vil det ikke alltid være mulig, fordi det kan ha utviklet seg en irreversibel hjerneskade. I motsetning til medikamenter vil psykologiske behandlinger forsøke å bringe hjernen fra en dårlig funksjon og tilbake til en normaltilstand.
NPF: – Det er ikke noe biologisk grunnlag for at vanlig psykiatrimedisin som antidepressiver, stemningsstabiliserende og antipsykotika skaper avhengighet.
G: – Dette er åpenbart usant. Psykofarmaka påvirker nevroreseptorer i hjernen, og det er godt dokumentert at brå slutt kan gi fryktelige og farlige symptomer. Det er akseptert, selv av psykiatriske opinionsledere, at benzodiazepiner forårsaker avhengighet, og abstinenssymptomene ved depresjonsmedikamenter er lignende som for benzodiazepiner. Omtrent halvparten av pasientene har problemer med å slutte med medikamentene.
NPF: – Så langt tyder de fleste studier på at medikamentell behandling er helt nødvendig for å oppnå bedring og økt livskvalitet og forebygge tilbakefall for de fleste pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse.
G: – Som nevnt ovenfor, og i mange vitenskapelige artikler og bøker, er disse uttalelsene også åpenbart usanne.
Bør smake egen medisin
Gøtzsche gir i innlegget råd til journalister om hvordan de kan være mer kritiske til utspill fra psykiatere, og betydningen av å gi en presis og ærlig fortelling om medikamentenes virkninger.
Han har også et råd å gi til psykiaterne. Siden ledende psykiatere rundt om i verden handler så på tvers av vitenskapelige bevis og erfaringer fra pasienter og pårørende, mener han psykiaterstanden lider av en kollektiv vrangforestilling.
Gøtzsche utdyper:
– I psykiatrisk forstand betyr vrangforestilling at man tror på noe som er åpenbart usant, og holder fast på denne troen selv om det finnes bevis for det motsatte. Vanskeligheter med å skille mellom hva som er virkelig og ikke, er et sentralt symptom på det psykiatrien kaller psykoselidelse.
Han kommer med følgende tankeeksperiment:
– Dersom vi bruker psykiaternes eget diagnosesystem og praksis, kan det argumenteres for at psykiatriske ledere, slik som de som skrev den usanne kronikken over, skulle vært tvunget til å ta nevroleptika, også kalt antipsykotika.
– Jeg er overbevist om at dersom psykiaterne hadde smakt sin egen medisin, så ville få av dem opprettholdt vrangforestillingen om hvor gode medisinene er og hvilken nytteverdi disse har for menneskeheten, avslutter Gøtzsche.
