– Vi har tapt i Tingretten og i Lagmannsretten. No skal vi tilbake til Høgsterett, sier en kampklar Inger-Mari Eidsvik før saken på ny skal behandles i den øverste rettsinstansen i Norge. Dersom saksøkerne vinner fram, sendes saken tilbake til Tingretten for ny behandling.
Staten, ved Helse- og omsorgsdepartementet, er saksøkt for gjentatte menneskerettighetsbrudd i form av tvangsmedisinering, isolering og beltelegging under innleggelser i psykisk helsevern. Etter at saken var oppe til behandling 8. februar 2024, konkluderte Høyesterett med at den er blitt ufullstendig behandlet, og forhandlingene fortsetter derfor torsdag 11. april.
Spørsmålet som behandles er «Tvangsbruk under tvungent psykisk helsevern. Om adgangen til å kreve dom for brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er bortfalt fordi det er gått lang tid», og saken føres for åpne dører.
Saken ble første gang behandlet i juni 2022 i Oslo Tingrett.
– Dette er en sak som er viktig for mange. Min agenda er at komande generasjoner ikkje skal få iatrogene traumer av behandling og at dei ikkje skal døy tidlig av langvarig nevroleptikabruk, skriver Inger-Mari Eidsvik på sin åpne Facebook-side, og tilføyer sin kritiske holdning til det biomedisinske hegemoniet som råder i psykisk helsevern.
Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset er saksøkerne som er blitt utsatt for gjentatte menneskerettighetsbrudd ved gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. De to er blitt utsatt for tvangsmedisinering, isolering og beltelegging over flere innleggelser fra 1988 til 2016. Det er to separate saker, men de er blitt slått sammen og behandles nå samlet.
Denne runden i rettssystemet dreier seg ikke om selve menneskerettighetsbruddene, men om retten til å få prøvet sakene i rettsvesenet (access to justice). Staten mener at sakene ikke har rettslig interesse, så dette må avgjøres før selve innholdet i sakene kan behandles.
Historisk betydning
Det er første gang staten klages inn for menneskerettighetsbrudd i forbindelse med psykiatrisk tvangsbehandling i Norge. Disse to sakene er de første såkalt pro bono-sakene fra ICJ-Norge (den norske avdelingen av International Commission of Jurists) som kommer opp for retten. ICJ har en gruppe som kan ta på seg potensielt betydningsfulle saker vederlagsfritt for menneskerettighetssaker knyttet til tvangsbruk i psykisk helsevern.
Flere tusen mennesker tvangsbehandles i psykisk helsevern hvert år, og det er svært få som har mulighet til å få saken sin vurdert av retten. Gjennom disse sakene vil det settes søkelys på statens ansvar for den konkrete etterlevelsen av menneskerettighetene. Det handler om retten til være forskånet for umenneskelig behandling, og at grunnleggende menneskerettigheter også skal gjelde i psykisk helsevern.
Sakens gang
Saksøkerne tapte både i Tingretten og Lagmannsretten, og anket saken videre. Nå vil altså Høyesterett fortsette forhandlingene. Fra å ha hatt hovedfokus på tidskravet i den første forhandlingen, vil Høyesterett nå ta stilling til om de har rettslig interesse i å få saken prøvet for domstolene.
Hvis Eidsvik og Nesset vinner frem den 11. april 2024, vil saken bli sendt tilbake til Tingretten. Da vil den materielle siden av saken endelig behandles, altså deres påstand om at de har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd i psykiatrien.
Sakene føres av Føniks Advokater og professor Mads Andenæs, med støtte fra ICJs pro bono-gruppe med blant andre advokat Kaare Andreas Shetelig og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.
Klassekampen publiserte 9. april kronikken En kamp mot tortur i Norge skrevet av Lene Auestad. Vi siterer fra denne kronikken:
Tvangsmedisineringen har vært i strid med retten til privatliv, argumenterte professor Mads Andenæs, som fører saken for Eidsvik og Nesset i Høyesterett. Videre har skjerming, isolasjon og beltelegging vært utført på en tilfeldig måte, uten grunnleggende rettssikkerhetsgarantier og uten at lovens vilkår har vært oppfylt. De faktiske forholdene er dokumentert i journalene. Vilkårene for adgang til tvangsmedisinering er regulert i Lov om psykisk helsevern, blant annet skal behandlingen med stor sannsynlighet føre til helbredelse eller vesentlig bedring, eller pasienten skal unngå en vesentlig forverring, og den positive virkningen skal klart oppveie eventuelle bivirkninger. Som Ketil Lund har påpekt, er vilkårene ikke oppfylt, i og med at bedringsvilkåret er oppfylt i bare 10-20% av tilfellene. Og de psykiske, motoriske og metabolske bivirkningene pasienten risikerer ved bruk av antipsykotika, er alvorlige.
– Eg vil vere i Høgsterett 11. april, avslutter Eidsvik i sin uttalelse, og oppfordrer mennesker med pasienterfaring, pårørende og samfunnsengasjerte medmennesker til å finne veien til rettslokalene denne dagen.
***
Tidligere innlegg om saken: Overlevere av tvangspsykiatri saksøker staten
