Hvorfor du bør slutte med medikamenter – Konferanse om nedtrapping og negative effekter

Online-konferansen Withdrawal from psychiatric drugs ble avholdt fredag 6. og lørdag 7. mai. Noen av oss synes dette temaet er så viktig at vi hadde satt av ettermiddagene denne helgen for å få med oss konferansens budskap: Hva er galt med psykofarmaka? Og hvorfor bør man unngå å stå på dem over tid?

Arrangør var The International Institute of Psychiatric Drug Withdrawal (IIPDW), og konferansen har vært under planlegging siden medlemmer av instituttet møttes i Gøteborg høsten 2019. Da var intensjonen å møtes i Reykjavik på en internasjonal konferanse. På grunn av pandemien har det imidlertid ikke vært mulig å arrangere konferansen fysisk. Men behovet for å treffes er viktig, så derfor møttes jeg og flere likesinnede denne helgen for å følge konferansen sammen. Fem foredragsholdere stod på programmet. Her kommer en kort oppsummering:

Hva er galt med psykofarmaka – myten om at det finnes en kjemisk kur

Robert Whitaker er en amerikansk helsejournalist som har dypdykket i forskning på psykiatrifeltet, spesielt på psykofarmaka. Han er mannen bak Mad in America og har skrevet boken Anatomy of an epidemic (norsk tittel: En psykiatrisk epidemi). Joanna Moncrieff er en britisk psykiater man bør gå til hvis man vil vite noe om psykofarmaka. Hun er forfatter av flere bøker, nå sist A straight talking introduction to psychiatric drugs (norsk tittel: Psykiatriske legemidler), som vi nylig har hatt en bokomtale av.

Både Whitaker og Moncrieff snakket om hva som er galt med psykofarmaka og hvordan langvarig bruk kan ha svært negative effekter. Begge forklarte at det ikke stemmer at personer med psykiske problemer har en kjemisk ubalanse i hjernen som skal rettes opp med medikamenter. Ingen har noensinne greid å påvise en slik ubalanse hos mennesker med psykiske problemer. Tvert imot, det som skjer når man står på disse medikamentene, er at de skaper ubalanser i en ellers normaltfungerende hjerne. Å slutte med medikamentene kan bli vanskelig fordi hjernen har tilpasset seg medikamentene, og negative nedtrappingssymptomer kan vedvare også etter at man har sluttet med medikamentet.

På lang sikt vil en person som bruker slike medikamenter risikere å bli kronisk syk og svekket. Ifølge flere studier som Whitaker viste til, gir langtidsbruk av medikamenter dårligere resultater på en rekke områder enn hos personer som ikke bruker dem over tid. Whitaker hevder videre at vi ikke kan stole på psykiatere som gruppe. Deres fremste produkt er medikamenter, og de gjør mye for å skjule hvor dårlig disse virker. Selvsagt er det enkeltpsykiatere som tenker annerledes, men som gruppe kan vi ikke regne med dem på dette området. En endring må komme nedenfra, fra folket som selv skaffer seg kunnskap om medikamentene og deres virkning. Det kommer ikke til å skje fra ekspertene på toppen. Heldigvis er det nå skrevet mange bøker og artikler som er lett tilgjengelig for folk flest.

Moncrieff fortalte at dette er spesielt alvorlig hos unge mennesker der hjernen fremdeles er i utvikling, og at disse medikamentene gjør mye skade. Hun mener helsepersonell trenger opplæring på området, slik at unge mennesker får annen hjelp. Men det er vanskelig å finne en psykiater som kan dette, og som støtter det.

De som har trappet ned, er de fremste ekspertene

Laura Delano er en amerikansk «overlever» av psykiatrien. Hun fortalte at hun trodde veldig sterkt på den medisinske modellen med sine diagnoser og medikamenter da hun som tenåring kom inn i psykiatrien. Etter flere år med behandling og innleggelser uten at hun ble bedre, men bare verre, begynte hun å miste håpet. Hun var blitt stemplet som behandlingsresistent. Da kom hun over boken til Robert Whitaker og begynte å lese seg opp. Det var starten på flere år med nedtrapping og arbeid med seg selv for å få et bedre liv.

Laura fortalte levende om overveldende nedtrappingssymptomer, både fysisk og psykisk. Hun er klar i sin tale at de fremste ekspertene på nedtrapping er de som selv har vært gjennom det. Hun opprettet senere nettstedet Inner Compass og The Withdrawal Project, som gir en detaljert beskrivelse og hjelp til hvordan man kan trappe ned. Det er ofte lite hjelp å få fra fagfolk, og derfor viktig med støtte fra likepersoner og være en del av en selvhjelpsgruppe.

Den viktigste lærdommen Laura tok med fra nedtrappingen var:

• Vit hvorfor du gjør det – hva er det du ønsker å oppnå.
• Raske løsninger (qiuck fixes) fører til flere problemer.
• Nedtrappingssymptomer er tegn på endring, og på at kroppen heles.
• Vær klar over sorgen som kan komme over årene som psykiatrien har tatt fra deg.
• Svarene ligger inne i deg selv.

Erfaringer fra praksis

Carina Håkansson er en svensk psykoterapeut som fortalte om sin erfaring fra arbeid med familier i Sverige der man ikke tok utgangspunktet i diagnoser eller skrev ut medikamenter. Carina er inspirert av Tom Andersen, Jaakko Seikkula og arbeid med nettverksmøter og åpen dialog. Det vanligste problemet hun møter i klinikken når folk ønsker å trappe ned, er at leger ikke vil være med på det. De mener at det får folk ta ansvar for selv, og leger har dessuten svært begrenset kunnskap om nedtrapping, hvordan man bør gå frem. Men mange trenger støtte, for naturlig nok blir de bekymret når de får nedtrappingssymptomer. Foreldre blir også fortalt at barna trenger medisiner for å bli friske. Carina sier det er svært viktig at alt helsepersonell har kunnskap om dette, siden vi ikke kan overlate det til legene. Informasjon til folket er viktig.

Magnus Hald er psykiater og tidligere overlege ved det medikamentfrie tilbudet i Tromsø. Der jobber de med nettverk, og ikke i lineære forløp slik mye av psykiatrien er organisert. Magnus sier problemet er at leger tror medisinene virker, og at de forskriver dem fordi de tror det er riktig. De tror folk blir dårligere fordi de slutter med medisinene, og at «sykdommen» da kommer tilbake. De forstår ikke hvordan langvarig bruk påvirker hjernen negativt og problemet med nedtrappingssymptomer. Igjen er det svært viktig med kunnskap på feltet.

Podkastsamtaler med Robert Whitaker, Carina Håkansson og Magnus Hald kan høres på Birgit inviterer.

Håpet til IIPDW og Mad in Norway er at flere får kunnskap om psykofarmaka og deres virkninger, slik at personer som opplever psykiske vansker er best mulig rustet til å ta gode valg for seg selv, samt at helsepersonell kan støtte mennesker som ønsker å greie seg uten medikamenter.