Det var en fullsatt sal på Litteraturhuset under Mad in Norway-seminaret om framtidas psykiske helsetjenester 3. desember. Her finner du en oppsummering og bilder, samt presentasjonene til innlederne. Opptakene blir publisert senere.
Alle innlederne ble invitert til å peke på barrierer og løsninger.
Den røde tråden gjennom dagen var at vi er nødt til å gå fra en medisinsk sykdomsmodell, der fokuset er på å lete etter symptomer, sette diagnoser og finne ut hva som er «feil», og over til en humanistisk forståelse basert på tillit og relasjoner, der vi ikke sykeliggjør menneskers naturlige reaksjoner på uholdbare hendelser. For å skape framtidas psykiske helsetjenester, må vi nå inn til det vonde hos hvert enkelt menneske.
Inger-Mari Eidsvik bruker sine erfaringer fra den lukkede akuttpsykiatrien som utgangspunkt. Hun spør: Hvordan gi pasienter i krise gode menneskemøter? Hun ønsker å erstatte kognitiv atferdsterapi og sykdomsmodellen med forståelse, gode relasjoner og et nytt kunnskapsgrunnlag basert på humanisme og betydningen av relasjoner og samhandling.
PP-presentasjon
Ingrid Johanne Vaalund fra Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) satte opp tre hovedverdier: Vi må gå fra ydmykelse til anstendighet; fra avmakt til ansvar, og fra isolasjon til relasjoner.
PP-presentasjon
Proff Vanessa fra Forandringsfabrikken snakket rett fra og til hjertet til de oppmøtte. Hun stilte spørsmålet: Hva er egentlig målet til de psykiske helsetjenestene? Hun poengterte at vi bruker store summer på så mange ulike tjenester, og måler både det ene og det andre, uten at vi klarer å nå inn til det viktigste hos mennesket; inn til det som er vondt.
Mette Ellingsdalen fra WSO og Peter McGovern fra WHO kom med en betimelig påminnelse: Det er ikke gitt at et tilbud er menneskerettighetsbasert bare fordi man ikke driver med medisinering eller tvang. Menneskerettigheten er en helhet, og man kan ikke plukke og velge ut det som passer en til enhver tid.
PP-presentasjon
Tore Ødegård fortalte om behandlingen ved den medikamentfrie enheten ved UNN i Tromsø. Når medikamenter blir lite viktig, hva blir viktig da? Stikkord for dette tilbudet er recovery, nettverksorientering, relasjoner, sosiale fellesskap, håp, mestring, sammenheng og mening. De bruker ikke begrepet brukermedvirkning, men her er pasienten den viktigste aktøren i behandlingen.
PP-presentasjon
Didrik Heggdal og Arne Lillelien fra BET-seksjonen ved Vestre Viken HF gjennomførte et rollespill fra innsiden av terapirommet, for å vise fram at alternativet til medisinering er å være til stede, å skape det mellommenneskelige rommet, og finne fram til de verdiene som pasienten selv har. Trude Wallin Haugen fra BET-seksjonen oppsummerte viktige punkter som kom frem under rollespillet.
PP-presentasjon
Stine Lauritzen og Marianne Furuli fra Stangehjelpa fortalte om dette lavterskeltilbudet som er for alle fra 0 til 100 år, som gir hjelp til familier og personer som sliter med psykiske problemer og rus. Hjelpen er basert på tilbakemeldinger fra de som bruker tjenesten, og er derfor i kontinuerlig utvikling.
De ser følgende som de tre største barrierene for å få til endringer: Manglende forankring i ledelsen, ulike paradigmer og tankesett, lovverk. De tre viktigste løsningene: Ledere som våger, paradigmeskifte når det gjelder hvordan vi forstår og møter mennesker og deres utfordringer, relasjonell velferd.
PP-presentasjon
Tidligere byråd Inga Marte Thorkildsen kom med flere konkrete oppfordringer, blant annet å «adoptere en politiker». Politikere er helt avgjørende for å få til de systemendringene som trengs, og da gjelder det å finne fram til de nøkkelpersonene på Stortinget og i regjering, som kan drive fram de endringene som trengs.
Tidligere advokat og Høyesterettsdommer Ketil Lund la fram kunnskap fra blant annet Paulsrud-utvalget som viser at de positive effektene av nevroleptika i beste fall gjelder for 1 av 5 pasienter. Den tvangsmedisineringen som foregår i norsk psykiatri har dermed vært ulovlig gjennom førti år, fordi den ikke er i nærheten av å oppfylle kravet om at medisinene med «stor sannsynlighet» fungerer.
Berit Vegheim fra borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen snakket om CRPD – FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. CRPD representerer et radikalt skifte fra et formynderregime hvor myndighetene skal beskytte de «svake» til en erkjennelse av at det er en gruppe som har en svak posisjon og må bli gitt fulle menneskerettigheter. Blant annet rett til selvbestemmelse ut fra ønsker, vilje og preferanser og at alle skal ha tilbud om støtte til å ta egne beslutninger.
PP-presentasjon
Birgit Valla oppsummerte dagen med å påpeke at vi vet veldig mye om hva som fungerer og hva vi må gjøre. Vi må bare begynne å faktisk gjøre det og sette det i system.
Som hun sa til de oppmøtte: «Det viktigste er jo å være sammen.»
.
Se også tidligere innlegg med programmet og presentasjoner av foredragsholderne: https://www.madinnorway.org/2021/12/framtidas-tjenester-innen-psykososial-helse/
