Hjerteløshet er psykiatriens største problem, og det skyldes ikke manglende ressurser
- Vi kan fortsette å late som om dette først og fremst er et ressursproblem. Men vi kan også begynne å se på om det kan være direkte farlig å innrette et system som skal hjelpe mennesker i krise ut fra sykeliggjørende, mekanistiske ideer om menneskesinnet. Psykolog Jonas Vennike Ditlevsen ser et mønster i hvordan inhuman behandling av psykiatriske pasienter setter i gang voldsspiraler som nesten alltid ender med tvang.
Når den overgrepsutsatte forteller, er det som om personen skaper det skamfulle og pinlige.
Vi har trekk av en æreskultur, skriver professor i klinisk psykologi Marit Råbu i denne ytringen om seksuelle overgrep mot barn. Hun har lest boken "Trist tiger" av Niege Sinno og bekrefter at de som forteller om overgrep må være forberedt på å bli utstøtt. Ved å benekte virkeligheten distanserer vi oss fra det vi frykter. Fremfor å støtte offeret hegner vi om overgriperen.
La meg få si noen ord om mine erfaringer med psykisk helsehjelp
Hanne Kristin synes det er noe som skurrer når man blir sløvet ned av medisiner og deretter sendt i terapi: - Vi som blir omtalt som psykisk syke får ofte høre hvor mye vi koster samfunnet. Hadde det ikke vært en idé å lage et system som i det minste ikke gjør oss sykere av behandlingen?
Psykiatrien er ikke noe fag
- Det foregår fortsatt utstrakt bruk av kjemisk lobotomi, tvangsmedisinering og mye bruk av isolering og mekaniske tvangsmidler. Pensjonert sosionom Lars Olle Engaas mener at en feilslått biologisk forståelse av psykiske helseproblemer avler flere og mer lidende psykiatriske pasienter.
SKAM OG TERROR
For noen få år siden, i kjølvannet av terrorangrepet mot Charlie Hebdo, skrev Einar Øverenget følgende:
Terrorhandlingen har nettopp som mål å underkjenne individets egenverdi,...
