Fanget av systemet – forløst av mennesker
Bærekraftige og humaniserende endringer i psykisk helsevern begynner ikke med nye former for kontroll og tekniske løsninger, men med å gi rom for menneskemøter som tåler stillheten og det uferdige. Det starter mellom mennesker. Tommy Winther, med sin dyrekjøpte innsikt, maner til nye tanker og en kritisk distanse til systemer som kan gjøre mer skade enn nytte.
Når den overgrepsutsatte forteller, er det som om personen skaper det skamfulle og pinlige.
Vi har trekk av en æreskultur, skriver professor i klinisk psykologi Marit Råbu i denne ytringen om seksuelle overgrep mot barn. Hun har lest boken "Trist tiger" av Niege Sinno og bekrefter at de som forteller om overgrep må være forberedt på å bli utstøtt. Ved å benekte virkeligheten distanserer vi oss fra det vi frykter. Fremfor å støtte offeret hegner vi om overgriperen.
Med åpne øyne ble jeg sakte ødelagt. De kalte det hjelp
Tjuetre år med sterke psykofarmaka ødela kroppen til Elisabeth Andersen. Hennes historie er et sterkt vitnesbyrd om en psykiatri som har feilet. - Dette systemet bryter folk ned - og det gjør det med en faglig autoritet som aldri holdes ansvarlig. Jeg slåss for de som står midt oppe i dette nå, skriver hun.
Systemet ødelegger helsevesenet innenfra
- Helsevesenet har blitt et brutalt system styrt av tall, budsjettkrav og kontroll, og ikke av omsorg og fag. En anonym helsearbeider varsler om uverdig menneskebehandling og manglende forutsetninger for å ivareta ansvaret de har fått.
Hvorfor ser vi ikke at psykiatriske pasienter blir utsatt for tortur?
- Det virker ufattelig at erfaringene som de to forfatterne deler er lovlig praksis i Norge, og at man endatil kaller dette helsehjelp. Har vi blitt numne fordi vi styres av lojalitet til systemet fremfor kjærligheten til våre medmennesker, spør Hilde Marie Rekstad og Birgit Valla.
