Da Jørgen Kjønø var i ferd med å miste alt håp om å komme ut av en tilværelse på livsødeleggende piller, fant han redningen hos en dansk forsker. Nå deler de den kunnskapen Jørgen selv trengte da han sto midt oppe i det. Gjennom 26 videoklipp svarer forsker Anders Sørensen på Jørgens spørsmål om trygg nedtrapping.
Artikkelen ble publisert hos Mad in America den 3. mai 2024 og er oversatt til norsk av Jørgen Kjønø.
Det var 21. mai 2019 da jeg våknet opp på et fremmed hotellrom, gjennomvåt av svette, fullt påkledd med vinterjakke og følte meg verre enn noensinne. Ved siden av meg på nattbordet sto seks tallerkener med mat pakket inn i cellofan, og over meg sto en massiv, muskuløs nigeriansk mann ved navn Henry, som forklarte meg at jeg var på avrusning i Thailand og hadde sovet i 48 timer.
Han hadde kommet med mat til meg de siste to dagene og hadde vært veldig bekymret for hjerterytmen min, forklarte han. Da jeg klarte å ta inn over meg situasjonen jeg befant meg i, fikk jeg umiddelbart en følelse av overveldende panikk. Det var ikke et desperat behov for narkotika jeg følte, men utelukkende frykten for ikke å ha tilgang til Lyrica og Zyprexa, fordi ideen av å slutte på disse pillene brått var noe jeg fryktet mer enn døden.
Piller skulle løse problemene
Jeg oppsøkte psykiater for første gang i 2008. Overgangen fra studenttilværelsen til voksenlivet hadde vært overveldende for meg og hadde resultert i angst og depresjon. Det jeg trengte var metakognitiv terapi og en mentor, men psykiateren insisterte på at løsningen på alle problemene mine skulle finnes i psykofarmaka og oppdiktede sykdommer og merkelapper.
Jeg prøvde mange av de ubrukelige såkalte «medisinene» deres, men i 2011 endte jeg til slutt opp på Lyrica og Zyprexa, i tillegg til ni diagnoser. Jeg ble fortalt at disse medisinene hadde samme avhengighetsprofil som ibuprofen (det vil si ingen), så jeg tenkte: «Vel, det kan ikke skade.»
Endte opp som narkoman
Åtte år senere var jeg blitt en heftig narkoman. I 2019 var mitt daglige forbruk 7 gram kokain, 320 mg oxycontin, 10 mg Xanax, 120 mg Elvanse, 400 mg modafinil, 5 gram cannabis, testosteroninjeksjoner, somatropin, ketamin nesespray, psilocybin (mot depresjon), MDMA, store mengder alkohol og alt annet jeg kunne få tak i. Dette var rett og slett den cocktailen som var nødvendig for at jeg skulle overleve det Lyrica og Zyprexa gjorde med meg.
Jeg jobbet fulltid som profesjonell stand-up-komiker med mitt eget reiseshow på MTV, med fem show i uken og 200 reisedøgn i året. Ingen beskyldte meg noen gang for å være ruset, uregjerlig eller uprofesjonell inntil de siste månedene før jeg dro på rehab.
«Ingenting kan gjøre deg mer psykisk syk enn et psykiatrisk legemiddel»
Grunnstilstanden på psykiatriens medikamenter hadde blitt uutholdelig allerede i 2013, med sterke smerter, panikkanfall, depresjon, angst, vektøkning, utmattelse, irrasjonell atferd og en tilsynelatende uendelig mengde fysiske og psykiske plager. Å kalle det «bivirkninger» er en astronomisk underdrivelse. Min erfaring er at ingenting kan gjøre deg mer psykisk syk enn et psykiatrisk legemiddel. Narkotikaen var bare en nødvendighet for å føle meg «normal» mens jeg gikk på disse psykiatriske medikamentene. Jeg kompenserte rett og slett. Jeg var nødt til det.
Kunne ikke fungere uten pillene
I årenes løp gjorde jeg flere forsøk på å slutte med både Lyrica og Zyprexa ved å følge psykiaterens fantasi-orienterte og virkelighetsfornektende retningslinjer. Jeg mislyktes hver gang. Da jeg fulgte rådene hans, føltes det som om jeg plutselig ble hjerneskadet og fikk alle kjente nevrologiske lidelser på en og samme gang.
Å gå på disse «medisinene» var som å få installert en «kill switch» som gjorde at hvis jeg sluttet å ta dem, ble jeg umiddelbart en fysisk og psykisk funksjonshemmet person som rett og slett ikke kunne fungere. Etter bare noen få forsøk som resulterte i den kjemiske torturen som er abstinenssymptomer fra for rask nedtrapping av psykofarmaka er, konkluderte jeg rett og slett med at min førsteprioritet i livet måtte være å aldri slutte å ta disse stoffene.
Med narkotika er det vanskelig å slutte fordi man elsker dem så høyt, men med psykofarmaka er det vanskelig å slutte fordi man frykter dem så mye. Denne frykten forsterkes av det faktum at det finnes svært lite nyttig informasjon om trygg nedtrapping (et problem jeg nå prøver å gjøre noe med, men det kommer jeg til senere).
Ble anbefalt å slutte på dagen
Da jeg våknet på rehabiliteringen forsommeren 2019 var min førsteprioritet å komme meg til en psykiater for å få psykofarmaka og unngå abstinenser. Jeg måtte unngå at «kill-switchen» slo inn. Henry tok meg med til den beste psykiateren i Thailand, som stolt og arrogant proklamerte i sin innbilte aura av selvhøytidelighet og visdom at det smarteste å gjøre i min situasjon var å slutte med både Lyrica og Zyprexa samtidig, ved å slutte på dagen.
Da jeg protesterte, ble han mer og mer insisterende på sin briljante plan og forklarte meg at de syv valiumpillene han hadde gitt Henry, ville gjøre at jeg ikke engang ville merke at jeg sluttet med Lyrica og Zyprexa.
Som med alle psykiatere jeg hadde møtt i mitt liv, var det skremmende å se hvor virkelighetsfjern denne mannen var, mens jeg så ham føle seg så overlegen meg, utelukkende basert på hans tro på den medisinske modellen. Men av erfaring visste jeg at så lenge jeg føyde meg etter hans ideologi, kunne jeg få viljen min. Prosedyren med disse menneskene er alltid den samme: list opp diagnosene dine, lovpris psykofarmaka og lovpris dem. Jeg endte opp med å få det jeg ville ha, Lyrica og Zyprexa, og dermed kunne jeg fokusere på å bli rusfri og edru fra narkotikaen, og holde abstinenssymptomene fra psykofarmaka på avstand.
Uutholdelige smerter
Etter fem uker på avrusning dro jeg tilbake til Norge og begynte å gå på tolvtrinnsmøter. Jeg holdt meg rusfri, men jeg ble sykere og sykere av Lyrica- og Zyprexa-cocktailen. Da jeg hadde vært rusfri i ni måneder, sov jeg 16 timer i døgnet og var feit, syk og følte at jeg holdt på å dø innvendig. Jeg hadde mistet alt håp om å slutte med psykofarmaka for mange år siden, og siden det føltes som om de sakte tok livet av meg, var min rasjonelle konklusjon på det tidspunktet at assistert selvmord eller gjenopptakelse av narkotika var mine eneste to alternativer fremover.
«Nedtrappingen av Lyrica var den mest smertefulle opplevelsen i mitt liv»
Så, den 18. februar 2020 oppdaget min daværende kjæreste en Facebook-gruppe kalt «Lyrica Survivors». Denne støttegruppen ga meg motivasjon og kunnskap til å samle mot til å starte nedtrappingen av Lyrica den 9. mars 2020. Det var en nedtrapping på 10,5 måneder, og jeg nådde null milligram den 19. januar 2021.
Det var den mest smertefulle opplevelsen i mitt liv, og den var omtrent ti tusen ganger verre enn oxycontin-abstinensen. Jeg hadde ingen strategier for å takle disse abstinensene, og jeg antok daglig at jeg enten kom til å dø av opplevelsen eller i det minste få varige hjerneskader.
Ville ikke vært i live uten støtte
Senere har jeg lært at en enda langsommere nedtrapping – over kanskje to til tre år – ville ha minimert abstinenssymptomene betraktelig, og det er det jeg anbefaler andre å gjøre. Etter min erfaring er den eneste måten å kalle disse stoffene «effektive» på hvis de ble laget av Sovjetunionen som et torturmiddel til bruk i nordkoreanske fangeleirer.
Den opprinnelige mentale tilstanden jeg tok disse pillene for, var en tilstand jeg bare kunne drømme om som et best mulig scenario for livet under disse abstinensene. Uten min daværende kjæreste som støttet meg gjennom prosessen med hjelp fra Lyrica Survivors, hadde jeg rett og slett ikke vært i live i dag.
Lite informasjon
Lyrica Survivors er en svært aktiv Facebook-gruppe og et utrolig støttende fellesskap, men når det gjelder Zyprexa fant jeg svært lite informasjon om trygg nedtrapping og abstinensproblemer generelt. Da jeg googlet «Hvordan slutte med Zyprexa?», var det øverste søkeresultatet: «Ikke begynn!»
Informasjon er den mest verdifulle valutaen under en nedtrapping, og når det gjaldt Zyprexa fantes det ingen. Men så, omtrent fire måneder etter at jeg hadde sluttet med Lyrica, fant min daværende kjæreste en liten brosjyre som het «Abstinenssymptomer fra psykofarmaka – verdt å vite om lindring og håndtering av abstinenssymptomer, tankemylder og vanskelige følelser», skrevet av den danske psykologen og forskeren Anders Sørensen. Hun fant kontaktinformasjonen hans, og vi avtalte en Zoom-samtale med en gang.
Fant endelig ekspertise
Jeg husker at jeg var livredd for å snakke med ham, for jeg var overbevist om at han kom til å fortelle meg at jeg nå var varig hjerneskadet av stoffet, og at jeg burde fokusere på å kjøpe rullestolen jeg måtte tilbringe resten av mitt ødelagte liv i. Men i stedet for det katastrofetankene mine prøvde å overbevise meg om, møtte jeg den hyggeligste, mest kunnskapsrike og motiverende nedtrappingseksperten i verden, og hans første svar på min nedtrappingsforespørsel var: «Zyprexa? Ikke noe problem, la oss få deg ut av det!» Dette øyeblikket ble vendepunktet i nedtrappingsprosessen min.
Når man skal trappe ned på psykofarmaka, trenger man realistisk informasjon, anerkjennelse av alvorlighetsgraden av opplevelsen, konstruktive råd og håp. Dessverre opererer helsevesenet i en fantasi verden, og de fleste velmenende nettsamfunnene er fulle av skrekkhistorier som kan virke demotiverende.
Konstruktiv og hjelpsom ekspertise er det sjeldneste og mest verdifulle man kan finne når man trapper ned på psykofarmaka. De fleste helsearbeidere synes å være opptatt av å fornekte at abstinensene i det hele tatt finnes, og det at Anders nettopp anerkjente det jeg gikk gjennom, var gull verdt. Anders understreket at abstinensene var forbigående, ga meg realistiske tidshorisonter, bekreftet symptomene og brutaliteten av opplevelsen, og kunne svare på alle spørsmålene mine basert på mange års erfaring. Overskriften her var: «Du kommer til å føle deg normal igjen, bare gi det tid. Stol på meg.»
«De fleste helsearbeidere synes å være opptatt av å fornekte at abstinensene i det hele tatt finnes»
Etter en 11 måneder lang nedtrapping med dosereduksjoner ned til bare 0,1 og til og med 0,05 mg om gangen, var jeg endelig ferdig med Zyprexa den 19. juni 2022. Gjennom hele prosessen hadde jeg regelmessige nettkonsultasjoner med Anders, der han rolig svarte på alle de nevrotiske spørsmålene mine, veiledet meg i hvordan og når jeg skulle redusere dosen, og ga meg fantastiske mestringsstrategier for å håndtere abstinenssymptomene mine og utfordre paranoiaen, grublingen og alle bekymringene mine.
Han var også veldig morsom og hadde en veldig lett væremåte som gjorde det klart for meg at han ikke var bekymret for situasjonen min, og at alt dette ville gå over en dag. Med den eneste helsearbeideren jeg noen gang har møtt som ikke fornektet abstinenssymptomene, ble nedtrappingen en helt annen historie.
Ble medikamentfri – vil dele oppskriften
Nå har jeg vært medikamentfri i 22 måneder, jeg har vært rusfri i nesten fem år, og jeg føler meg bedre enn noen gang. Jeg ville heller ha dratt til Stalingrad som tysk soldat i 1942 enn å gå gjennom en nedtrapping av psykofarmaka igjen.
Og nå til selve poenget med hele denne historien: Det finnes ingen større lidenskap i livet mitt enn å hjelpe andre mennesker som går gjennom abstinenser fra psykofarmaka slik jeg gjorde, og jeg tror Anders Sørensens arbeid og tilnærming kan endre informasjonslandskapet på nettet når det gjelder nedtrapping. Derfor reiste jeg 1. april 2024 til København og laget en serie videoer om trygg nedtrapping sammen med Anders på kontoret hans, som vi nå er klare til å publisere på YouTube.
Tanken var denne: Jeg hadde laget en liste over de spørsmålene som hadde plaget meg mest gjennom hele nedtrappingsprosessen, og jeg sendte dem én etter én til Anders med kameraet på. Jeg ville at disse videoene skulle være en kilde til trøst og konstruktiv, motiverende og praktisk kunnskap som folk kunne se om igjen og om igjen hvis de trengte det gjennom nedtrappingsprosessen.
26 videoer med spørsmål og svar
Vi ønsket å lage en motvekt og en motgift både mot uvitenheten som dominerer i det psykiske helsevesenet og skrekkhistoriene som florerer i fagmiljøene. Sluttresultatet ble disse 26 YouTube-videoene (se nedenfor) med noen av de vanligste spørsmålene om nedtrapping av psykofarmaka, som nå er lagt ut på Anders Sørensens YouTube-konto (opprettet for anledningen).
Vi har også opprettet en e-postadresse, [email protected], hvor folk kan sende inn sine spørsmål om nedtrapping som Anders vil besvare i fremtidige videoer.
Etter min mening er denne videoserien en game changer. Hvis slike videoer hadde vært tilgjengelige for meg tidlig i 2020, ville lidelsene mine vært langt mindre og mer håndterbare. Jeg oppfordrer alle til å spre disse videoene til alle som kan trenge dem.
«Etter min mening er denne videoserien en game changer»
Mens psykiatrien lever i en fantasiverden av vrangforestillinger og fornekter virkeligheten, er det viktig at vi som ser realitetene i øynene hjelper hverandre. Nedtrapping av psykiatriske legemidler gir forferdelige abstinenser om det ikke gjøres på riktig måte. Her får du de svarene jeg gjerne skulle hatt da jeg trengte dem som mest:
1. What do I need to know before I taper?
2. Which psychiatric drugs have withdrawal symptoms?
3. What does a safe taper look like?
4. Why do I need to taper slowly?
5. Where do I get ahold of the smaller doses?
6. How do I know when I’m ready for a new reduction?
7. What is a safe dose to drop to zero from?
8. I tried to taper before and failed. Does this mean I need the drug?
9. What are the biggest problems people face during a taper?
10. Can I drink coffee or alcohol when tapering?
11. I’m on multiple psychiatric drugs. Which one do I taper first?
12. How do you taper injectable psychiatric drugs?
13. I’ve gone on and off psych drugs before. Why do I get withdrawals now?
14. Will I ever feel normal again?
15. What is happening in my brain and body during withdrawal?
16. I can’t function due to the withdrawal symptoms. Is this normal?
17. How can I tell the difference between withdrawal symptoms and relapse?
19. What is a realistic timeline for these withdrawal symptoms?
20. Is there anything I can take to alleviate withdrawal symptoms?
21. How can I survive/manage these withdrawal symptoms?
22. Can I replace my drug with another drug that is easier to taper?
23. I came off too fast and my symptoms are extreme. What can I do?
24. Who can potentially help me through the tapering process?
25. How do I know when I’m fully stabilized?
26. I switched psychiatric drugs and feel terrible. Why?
***
