Det medikamentfrie tilbudet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø trues med nedleggelse. Dette til tross for pasientenes gode erfaringer med å få jobbe seg gjennom utfordringene uten medisinering. Nå må det politiske grep til for å redde den recovery-orienterte enheten.
Klinikkstrukturen ved sykehuset skal omorganiseres, og det medisinfrie tilbudet i psykisk helsevern står i fare for å bli nedlagt. Tilbudet ved UNN er en av få enheter for medikamentfri behandling i landet. I tillegg til avdelingen i Tromsø har Nedre Romerike DPS og Vegsund DPS i Ålesund begge et medikamentfritt tilbud med seks plasser.
BET-seksjonen ved Blakstad sykehus i Asker ble utviklet lenge før innføringen av medisinfrie tilbud i 2016, men både denne avdelingen og den nystartede BET-avdelingen ved DPS Sandefjord hører inn under det vi betegner som medisinfrie tilbud. Begge med seks døgnplasser.
Antall døgnplasser i medisinfrie avdelinger er i dag en marginal del av tilbudet innen psykisk helsevern, og de få gode medisinfrie behandlingstilbudene som eksisterer er sårbare.
Hvorfor medikamentfrie tilbud?
Allerede i 2011 gikk en gruppe bruker- og pårørendeorganisasjonene sammen og dannet Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud. Gruppen består av WSO- We Shall Overcome, Hvite Ørn, LPP – Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Mental Helse og Aurora Støtteforening.
Fellesaksjonen rettet seg mot politikerne med krav om å opprette egne medikamentfrie enheter i Norge. Etter en lang prosess fikk de gjennomslag. I 2015 ble det sendt brev fra Helsedepartementet og daværende helseminister Bent Høie til alle helseforetakene om å opprette enheter for medikamentfri behandling innen 1. juni 2016.
Det ble spesifisert at behandlingen skulle være i egne enheter, da dette også ble særskilt vektlagt fra Fellesaksjonen.
Så lenge politikerne fulgte med og presset på, oppnådde vi resultater og enheter ble etablert
Tilbudet har ikke blitt mindre aktuelt etter at det har kommet internasjonale føringer om en mer humanistisk og recovery-orientert tilnærming. Fem stemmer fra Norsk Sykepleierforbund påpekte denne mangelen i den nye Opptrappingsplanen for psykisk helse i et tidligere innlegg.
NPF mot pasientene
Kravet om medikamentfrie enheter har kommet fra pasientene, ikke fagfolkene, og det var politikerne som fikk det til å skje. Toneangivende psykiatere har hele tiden vært imot dette. Leder av Norsk psykiatrisk forening (NPF), Lars Lien, utalte i en debatt på Litteraturhuset 24.10.2023:
Vi er ikke noe begeistret for det. Og det er fordi vi mener at det er ingen evidens for at det er et godt tilbud. Også mener vi at det er viktig uansett, på alle avdelinger, å diskutere medikamenter med pasienter. Å tilby muligheten for, hvis du har hatt dårlig erfaringer, finner ingenting som fungerer, så er det klart at du skal ha et medikamentfritt tilbud.
Problemet med Liens utsagn er at det overhodet ikke stemmer med pasientenes erfaringer.
Han later som om dette ikke er et problem, at det bare er noe legene på alle avdelingene må bli «flinkere» til. Realiteten for pasientene er helt annerledes. De opplever at det er svært vanskelig å komme i dialog om bruk av medikamenter med sine behandlere.
Lien sier dessuten imot seg selv. På den ene siden sier han at det ikke er evidens for at medikamentfri behandling er et godt tilbud, og på den andre sier han at alle må få tilbud om det.
Utvikling av de medisinfrie tilbudene har hele tiden gått sakte på grunn av ledende fagfolks motstand
Malin Rossi (37) fra Fauske er en av dem som har fått hjelp fra det medisinfrie tilbudet i Tromsø. I en artikkel i tidsskriftet til Norsk Psykologforening sier hun at er hun engstelig for at tilbudet som hun mener brakte henne syvmils-skritt videre i behandlingen nå kan gå mot slutten.
Når Psykologtidsskriftet ber henne oppsummere hovedinntrykket fra karrieren i psykisk helsevern er det én ting som står tydelig frem: Ved innleggelse var legemidler alltid det første hun fikk tilbud om. Hun tror ikke hun kunne ha gjennomført medisinfri behandling noe annet sted. Rossi forteller: – De tåler at pasientene er dårlige. De tok på alvor at jeg ønsket å stå i følelsene og jobbe med dem istedenfor å bli medisinert.
Rossis fortelling er ikke unik, og er grunnen til at Fellesaksjonen ble opprettet. Det er trist og betenkelig at den fremste talspersonen for psykiaterne ikke har tatt dette innover seg, 12 år etter oppstarten av Fellesaksjonen og pasientenes kamp for medikamentfrie enheter.
Behov for kunnskap
Vi trenger kunnskap både om hvordan man kan trappe ned på psykofarmaka på en trygg måte, og hvordan vi kan hjelpe mennesker uten medikamenter. Denne kunnskapen får vi kun ved at dedikerte enheter jobber målrettet med disse to utfordringene.
Å trappe ned er krevende. Psykiater Magnus Hald har påpekt i en tidligere artikkel hos Mad in Norway at veilederen til Norsk psykiatrisk forening om nedtrapping er både snever og mangelfull. En slik veileder vil dessuten fort bli utdatert fordi det stadig kommer ny forskning og erfaring på feltet.
De medisinfrie enhetene opparbeider seg kunnskap fortløpende som de kan spre til andre. Det er ikke slik at vi må forske og publisere artikler for at denne kunnskapen skal bli gyldig. Erfaringskunnskapen er den viktigste kunnskapen vi har, og den må løftes fram.
Når denne kunnskapen avfeies med at vi ikke har nok forskning, er det et svik mot de pasientene som har gitt oss kunnskap i en reell klinisk setting. Vi må lytte til stemmene til pasientene, dem finnes det mange av. I tillegg kommer det forskning som støtter erfaringene, noe Anders Sørensen sin PhD-avhandling er et godt eksempel på.
En integrert del av all behandling?
I likhet med Lien hevder helseminister Ingvild Kjerkol i Psykologtidsskriftet at medikamentfri behandling er blitt en integrert metode både i poliklinikker og i døgnposter innen psykisk helsevern.
Vi vet ikke hvem Kjerkol mottar sin informasjon og får sine råd fra, men det er helt klart ikke fra pasientene. Hvis det hun sier hadde vært tilfelle hadde vi ikke hatt behov for Fellesaksjonen.
Vi kan ikke gi oss og vi kan ikke svikte pasientene
Nå ser vi tvert imot at deres initiativ er viktigere enn noen gang. I kampen om medikamentfrie tilbud spiller politikken en avgjørende rolle. Det var en politiker som ga oss medikamentfrie tilbud fordi han trodde på pasientene.
Vi håper sittende regjering vil gjøre det samme. Noe annet vil være et enormt tilbakeslag for nytenking innen psykisk helsevern som vi så sårt trenger. Utvikling av de medisinfrie tilbudene har hele tiden gått sakte på grunn av ledende fagfolks motstand, men så lenge politikerne fulgte med og presset på oppnådde vi resultater og enheter ble etablert.
Nå synes det som at motivasjonen er lav, det er ingen planer for utvikling av nye tilbud og enheten i Tromsø trues med nedleggelse.
Vi kan ikke gi oss og vi kan ikke svikte pasientene. Alle kan bidra i denne viktige saken. Hvis du kjenner en politiker, snakk med vedkommende om viktigheten av medisinfrie tilbud og hvorfor. Støtt Fellesaksjonen ved å melde deg inn i en av brukerorganisasjonene. Del artikler om støtte til den medikamentfrie enheten i Tromsø på sosiale medier.
Det er viktig at vi alle nå sier i fra høyt og tydelig om viktigheten av å opprettholde og videreutvikle de medisinfrie enhetene.
***
Se også: Nedtrapping av psykiatriske medikamenter – Mad in Norways desemberseminar, Oslo 1. desember
Hør podkasten: Birgit inviterer #40 – Anders Sørensen / Nedtrapping av psykofarmaka, og hva disse stoffene gjør med hjernen vår
Les også: Medisinfritt tilbud i Norge kan snart bli lagt ned – Mad in America
