EI BRU OVER TAPT LIV
Nytt dikt av Viviann K. Om å finne veien videre etter mange tapte år med skadelig behandling i norsk psykiatri.
"Eg mista meg sjølv der inne.
I pillerus og tvangsregime er det ikkje lett å vere til.
Tankar og kjensler som ikkje var mine,
kroppen som ikkje var meg"
Eg bar ei bør i livet
Viviann K har skrevet et sterkt, vakkert og rørende dikt om sitt møte med psykiatrien, om hvordan sykeliggjøring, diagnoser, tvang og krenkelser bare gjorde henne verre. Det som til slutt gjorde henne bedre var hjelp og støtte til å akseptere og romme seg selv.
Jeg trengte aldri en pille
- Jeg trengte en tro på at jeg innerst inne faktisk var god. Nora Graff Kleven reflekterer over hva slags behandling som trengs når utfordringene vokser seg store.
