Musikkteateret Hvor ble jeg av? formidlet opplevelsen av det å være i psykose og hvor avgjørende møter og dialog med terapeuter/hjelpere kan være.
Dette ble formidlet gjennom bruk av musikk, dans og sceniske uttrykk basert på filmskaperen Merete A. Nessets virkelige opplevelser.
Stykket utforsker menneskets møte med hjelpeapparatet og hva som kan skje når en person opplever psykose.
- Kan vi forstå virkeligheten og møte psykoseopplevelser på en god måte?
- Hvordan kan vi unngå å stigmatisere de som opplever dette i samfunnet vårt?
Fulle hus og suksess
Fulle hus og suksess på teateroppsetningen som er inspirert av Nessets tekster, og foregikk i Trondheim den 25. og 26. januar.
Prosjektleder Wigdis Sæther, Institutt for psykisk helse, NTNU var glad og opprømt etter endt forestilling, og sa at;
– nå kan vi egentlig bare fortsette med å gjøre dette.
Både hun og resten av drivkreftene bak oppsetningen vil gjerne vise den flere steder, til fagfeltet innen psykisk helsearbeid og til befolkningen for øvrig. Den siste forestillingen ble filmet, og kanskje kan det bli mulig å vise den etter hvert. De som er kjent med metodikken Åpen dialog i nettverksmøter, vil kjenne igjen budskapet og tematikken i stykket. Dette er en arbeidsform innenfor psykisk helse som både Sæther og Nesset er opptatt av.
Sæther holdt en åpningstale før forestillingen, hvor hun viste til at Nesset tidligere hadde forelest for studenter ved utdanninga psykisk helsearbeid ved NTNU. Sæther fortalte at historien hennes og budskapet berørte og fascinerte både henne og studentene, og at hun alt da tenkte at;
– “dette må på en scene.” Så begynte jobben med å lage forestilling, og her er vi nå!
Videre sa Sæther at gjennom hennes år som kliniker, pedagog, forsker og dosent ved først HiST og siden Institutt for psykisk helse ved NTNU, lenge har søkt å utforske hva som skaper gode møter og gi studenter rom for å reflektere omkring det:
– Møte et menneske som et menneske, møte de som opplever psykose og andre kriser med respekt, undring og åpenhet. Være selvkritisk, våge å være til stede. Kanskje glemmer vi å se, eller tar oss ikke tid til det. Kunsten kan hjelpe oss til å se, til å forstå oss selv, de andre og den sammenhengen vi inngår i. Vi prøver vel alle å utvide våre perspektiv, til å se nyanser, bli berørt, og utvide vår forestillingsverden.
– Jeg har alltid jobba i krysningsfeltet kunst og helse. Denne forestillinga binder på en måte sammen arbeidet og fokuset mitt i alle disse årene, sa Sæther.
Hun påpekte at psykiske helseproblemer og spesielt psykose fortsatt er tabubelagt, og at håpet deres har vært å bidra til noen refleksjoner og videre dialog og debatt.
– Vi vil formidle en historie, basert på Merete Nessets opplevelser, men gyldig for mange.
Azra Hallilovic, regissør holdt også en tale sammen med Sæther. Hun fortalte at også hun ble grepet av Nessets historie og at psykisk helse er tabubelagt og stigmatiserende i Bosnia, der hun kommer fra.
Hun sa at psykoser kan virke skremmende og at det også i Norge er mange som er redde for psykoser. Hallilovic har bakgrunn fra dokumentarteater og sa ja til prosjektet for dets samfunnsrelevans og som et bidrag til antistigmaarbeid.
Vil øke forståelsen, særlig hos helsepersonell
Stykket er blitt til med utgangspunkt i Merete Nessets tekster, blant annet tidsskriftsartikkelen Mikrofonen i øredobben og undervisningsfilmen Mikrofonen i øredobben. Filmen er basert på hennes eksamensoppgave fra videreutdanningen; Dialogiske praksiser, nettverksmøter og relasjonskompetanse ved NTNU. Nesset formidler sin erfaringskunnskap, og er opptatt av at veien ut av psykose går gjennom relasjoner en-til-en. Hun mener at trygghet danner grunnlaget i relasjonen og påpeker at de aller fleste psykoser går over etter en periode, og ikke er en konstant tilstand.
Det handler om at fagfolk er trygge og tør å gå den andre i møte og ikke skygge unna det som kan oppleves annerledes. At fagfolk søker mot å være til stede i den andres virkelighet med en oppriktig interesse og vennlighet. Det kan føre til hjelp som hjelper. Nesset er opptatt av det som fremmer dialog og gode menneskemøter, og mener at det å bli kjent med personens historie, interesser og drømmer, familie, venner eller andre viktige personer er essensielt.
Møtene i åpen dialog har en uformell stil og gir dermed plass til humor og andre historier man ellers ikke får tak i. Dette kom godt fram i forestillingen. Med åpen dialog bestreber fagfolk seg på at den ekte, spontane samtalen mellom mennesker slipper til, noe som kan skape tillit og gi håp og ny kunnskap om hovedpersonens situasjon. Les mer om åpen dialog her.
Jens Solem var en av publikum på forestillingen og fortalte at han ble sterkt berørt. Han kjente sterkt på stemningen som ble skapt i salen og opplevde forestillingen som nær og tett på psykoser, og noe han kjente igjen.
– En sterk og fin forestilling, som gjør meg sikker på at det trengs at hjelpeapparatet blir mer dialogisk og samhandlende – og tilbyr tilnærmingen nettverksmøter med åpen dialog i langt større utstrekning.
En annen av publikummet kjente også på dette med stemningen og ærligheten i stykket, noe også han kjente seg igjen i selv. En tredje publikumer trakk fram at denne forestillingen burde vært pensum for alle som tar utdanning innen helse- og sosialfag.
Vi anbefaler også å lese omtalen av forestillingen på Napha.no: Hvor ble jeg av? Teater om møtet mellom mennesker og psykose – NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Faktaboks
Hvor ble jeg av? Et musikkteaterstykke om en fragmentert virkelighet
Urpremiere 25. og 26. januar 2023, Verkstedhallen, Trondheim.
Idé og prosjektledelse: Wigdis Helen Sæther, Institutt for psykisk helse, NTNU
Originaltekst: Merete Augusta Nesset
Merete: Mette Scarth Tønseth
Den gode terapeuten/vokal baryton: Håvard Stensvold
Den indre Merete/vokal sopran: Therese-Angelle Khachik
Fru Gude/Gerda Ring/Eva og vokal: Sissel Vera Pettersen
Den kroppslige Merete/danser: Marie Rechsteiner
Musiker og komponist: Bergmund Waal Skaslien
Musiker: Håvard Aufles
Regi: Azra Hallilovic
Koreografi: Marie Rechsteinner og Yaniv Cohen
Scenografi: Anne Spets
Videoprosjeksjoner: Harald Øren, Tibe-t
Lys: Sondre Christoffersen
Lyd: Erlend Aune/Leik Finne
Produsent og PR: Shereen Khachik
Assistanse og catering: Ole Tolstad
Samarbeidspartner: Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling-KBT.
Rådet for psykisk helse og Stiftelsen DAM er de største støttespillerne av prosjektet. Det er ellers støttet av NTNU Institutt for psykisk helse, Trondheim kommune, Bergesenstiftelsen, Norsk Sykepleierforbund, Fond for utøvende kunstnere og Sparebank1 SMN.
