Joanna Moncrieff har sammen med flere britiske forskerkollegaer gjennomført en såkalt paraplyoversiktsstudie hvor de har gjennomgått en rekke oversiktsstudier på serotonin-hypotesen for depresjon (1). Hypotesen om kjemisk ubalanse i hjernen som årsak til depresjon er på tross av svært manglende forskningsmessig belegg en befestet teori både blant fagfolk og i befolkningen.
Midt i sommerferien hadde NRK en sak på sine nettsider med utgangspunkt i denne studien. Overskriften på saken hos NRK var: «Utfordrere solid teori: Mener kjent stoff i hjernen ikke er knyttet til depresjon» (2).
Hypotesen om en sammenheng mellom lave serotonin-nivåer og depresjon fortsatt stor innflytelse på hvordan vi tenker om årsaker til depresjon. Forskerne viser blant annet til undersøkelser gjort i befolkningen som tyder på at over 80% tror at det er en etablert sannhet at kjemisk ubalanse i hjernen er årsaken til depresjon.
Dersom det ikke finnes forskningsmessig belegg for en sammenheng mellom depresjon og serotonin, faller hovedbegrunnelsen for bruken av SSRI-preparater i stor grad bort som såkalte antidepressiva. Forbruket av SSRI-preparater har økt mye de siste årene og det synes særlig å være en økt bruk blant unge mennesker (3).
Ifølge en nylig publisert artikkel i Tidsskrift for norsk legeforening brukte mer enn 180 000 nordmenn SSRI-preparater i 2020 (4). Forfatterne av denne artikkelen var opptatt av genotyping av pasienter behandlet med SSRI-preparater for optimalisering av effekt. Artikkelen og kommentarene til denne i tidsskriftet illustrerer hvordan serotonin-hypotesen fortsatt har betydelig innflytelse på fagfeltet.
Studien til Moncrieff og hennes kollegaer inkluderte 17 ulike oversiktsstudier med tilknytning til serotonin-hypotesen. De ville undersøke om dagens forskningskunnskap gir støtte til serotonin som årsak til depresjon, og spesifikt om depresjon kan assosieres lavere konsentrasjon eller lavere aktivitet av serotonin. De 17 oversiktsstudiene som er inkludert har undersøkt serontonin-hypotesen fra ulike innfallsvinkler.
Noen av de inkluderte studiene har sammenliknet konsentrasjon av serotonin og en metabolitt av serotonin (5-HIAA) i kroppsvæsker hos deprimerte sammenliknet med friske. Andre av studiene har sett på aktiviteten i en spesifikk serotonin-reseptor, og sammenliknet denne aktiviteten hos deprimerte sammenliknet med hos friske. Andre av de inkluderte studiene har undersøkt forekomsten av et spesifikt protein som transporterer serotonin ut av synapsen mellom to nerveceller i sentralnervesystemet. SSRI-preparater er antatt å virke blant annet gjennom å hemme aktiviteten til dette proteinet og på den måten øke forekomsten av serotonin i synapsen mellom to nerveceller. Konsentrasjonen av dette spesifikke proteinet ble i disse studiene målt både deprimerte og friske.
Av eldre oversiktsstudier er det også inkludert studier hvor effekten av å fjerne tryptofan fra kroppen til deltakerne ble undersøkt. Tryptofan er en aminosyre som kroppen selv ikke lager, men som ved tilførsel blir omdannet til en forløper til serotonin (5-HTP). Hypotesen som ble undersøkt i disse studiene var om fjerning av tryptofan medførte endringer i stemningsleiet til deltakerne.
Forskerne konkluderer med at det ikke finnes et forskningsmessig belegg for en sammenheng mellom depresjon og serotonin-konsentrasjon eller serotonin-aktivitet i hjernen. Forskerne viser blant annet til gen-studier av høy kvalitet og med store utvalg og at disse effektivt ekskluderer en sammenheng mellom gen-typer relatert til serotonin-systemet og depresjon.
Ragnfrid Kogstad viser i sin bok Etikk og menneskerettigheter i psykisk helsevern til at serotonin-hypotesen havarerte allerede på 1980-tallet, men at den på tross av manglende forskningsmessig belegg har overlevd og fortsatt har innflytelse i det kliniske feltet (5). Dette temaet berøres også i den nylig publiserte podcasten med Birgit Valla og Ragnfrid Kogstad (6).
På tross av at serotonin-hypotesen lenge har stått for fall, er det åpenbart behov for å gjenta at denne hypotesen har feilet. Det gjøres fortsatt betydelig med forskning basert på denne hypotesen. Hos både befolkningen og fagfolk er det mange som fortsatt hevder at det er et årsak-virkning-forhold mellom serotonin og depresjon. Det at disse forskerne har oppsummert kunnskap om serotonin-hypotesen viser også at det fortsatt er behov for å rette søkelyset mot denne teorien.
Det er et paradoks at SSRI-preparater er et av de legemidlene som fortsatt øker mest i bruk. Kunnskapsgrunnlaget for effekten av disse preparatene på depresjon er svært mangelfullt. En av medforfatterne i denne paraplyoversikts-studien er Michael Hengartner. Han ga nylig ut boka Evidence-biased Antidepressant Prescription (7). Et norsk sammendrag av et intervju gjort med Hengartner av Mad in America finnes her (8).
Teorien om kjemisk ubalanse som årsak til psykiske vansker er et av temaene som tas opp i filmen Dødsårsak ukjent (9). Moncrieff er en av flere som blir intervjuet i denne filmen hvor også manipulering av den forskningslitteraturen tematiseres.
«Teorien om kjemisk ubalanse ved depresjon blir fortsatt løftet fram av fagfolk. Serotonin-hypotesen har særlig dannet grunnlaget for en betydelig forskningsinnsats de siste tiårene. Befolkningen mener i stor grad at depresjon er forårsaket av serotonin eller andre kjemiske ubalanser. Denne oppfatningen former hvordan folk forstår sitt eget følelsesliv og har ført til et pessimistisk syn på utfallet av depresjon og negative forventninger til selv å kunne regulerer egne følelser. Idéen om at depresjon er et resultat av en kjemisk ubalanse påvirker også beslutningen om å ta eller fortsette å ta antidepressiva. Det kan også gjøre at folk frarådes til å slutte med antidepressiva, noe som potensielt kan føre til livslang avhengighet av disse legemidlene.» (min oversettelse, utdrag fra paraplyoversikten)
- Moncrieff, J., Cooper, R.E., Stockmann, T. et al. The serotonin theory of depression: a systematic umbrella review of the evidence. Mol Psychiatry (2022). https://doi.org/10.1038/s41380-022-01661-0
- Hengartner, M. (2022). Evidence-biased antidepressant prescription : overmedicalisation, flawed research, and conflicts of interest. Springer Nature Switzerland AG. (Bok)
