I kjølvannet av pandemiens tiltak er psykisk helse blitt et svært aktuelt tema. Tiltakene har rammet folkehelsa hardt, og det er stor pågang på hjelpetelefoner og andre tjenester og instanser som folk oppsøker for å få hjelp. Politikernes løsning er krisepakker og økte bevilgninger til psykisk helsefeltet. Problemet er at vi står i fare for å pøse mer penger inn i systemer som ikke fungerer. Og vi står i fare for å lose flere mennesker inn i systemer som ikke nødvendigvis er bra for dem, ikke minst barn og unge.

Mer av det som ikke fungerer er ikke svaret

Før vi bevilger mer penger og rekrutterer flere folk inn i de psykiske helsetjenestene, trenger vi en kursendring. Det er ikke mangelen på tilgjengelig hjelp som er hovedproblemet; det er måten vi gir hjelp på, og hvordan vi tenker om psykiske problemer. Altfor mange som har kontakt med tjenestene, opplever ikke bedring. Hva skjer med dem som ikke får det bedre? Jo, de forblir i et system som på sikt gjør dem mer hjelpetrengende og mindre i stand til å håndtere egen smerte og klare seg selv. Økt kapasitet i de psykiske helsetjenestene vil ikke være en god løsning dersom hjelpen som gis, mislykkes i å redusere den enkeltes behov for fremtidig hjelp, men heller bidrar til å forsterke det. Det siste ser vi dessverre altfor mye av i dag.

Se til BET

Heldigvis finnes det behandlingssteder som har lagt om kursen, også innenfor vårt offentlige system. Dette er steder som har tatt konsekvensene av det som kan beskrives som altfor dårlige resultater innen psykisk helsevern, og som derfor gjør ting annerledes. Ett av disse stedene er BET-seksjonen ved Vestre Viken helseforetak. BET-modellen (basal eksponeringsterapi) ble utviklet av psykolog Didrik Heggdal, og han og hans medarbeidere har videreutviklet denne behandlingen gjennom de siste 20 årene. Pasientene i BET er dem som slett ikke ble bedre, til tross for massiv innsats i form av innleggelser, ulike behandlinger og omfattende medisinering. Tvert imot ble de verre, og omtales ofte som «kronisk suicidale». Alt er prøvd, men ingenting nytter. Men BET nytter!

Innenfor BET er verken symptomer eller diagnoser bestemmende for hvordan behandling foregår. I stedet for å plassere problemet for manglende bedring hos pasienten, mener man i et BET-perspektiv at det er måten disse menneskene møtes på i helsevesen og andre hjelpeinstanser som er problemet. I boken Inn i katastrofelandskapet. Erfaringer fra Basal eksponeringsterapi skriver forfatterne at den medisinske disiplinen psykiatri har utspilt sin rolle som fundament for den faglige virksomheten i psykisk helsevern. I stedet bygger BET på en humanistisk og opplevelsesorientert tilnærming. Den ser på individets opplevelse av seg selv og mellommenneskelige forhold, og har som utgangspunkt at pasienter i psykisk helsevern i bunn og grunn ikke skiller seg fra mennesker som i mindre grad sliter med psykisk helseutfordringer. Tilnærmingen handler om det å være et menneske i verden, i allmennmenneskelig forstand. I dette perspektivet gir ikke sykdomsbegrepet mening.

Svært gode resultater

Evalueringer av BET viser at pasientene blir bedre på flere områder. Undersøkelsene viser at BET bidrar til redusert symptomtrykk og bedre psykososial fungering. Flere blir medisinfrie etter behandlingen, og nesten halvparten er medisinfrie to år etter utskriving. De som ikke bruker psykofarmaka har det bedre enn de som fortsatt bruker det. Flere kommer i arbeid og flytter for seg selv. Tvangsbruk blir nærmest eliminert, og behandlingen bidrar til færre innleggelser.

Altfor lang ventetid på anbefalt tilbud

Da FNs spesialrapportør for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) var i Norge for å inspisere forholdene, var BET-seksjonen et av stedene hun besøkte. Det ble trukket frem to behandlingssteder som myndighetene bør dra veksler på for å gi god psykisk helsehjelp uten bruk av tvang. Det ene var Medisinfri døgnenhet ved Åsgård i Tromsø, og det andre var BET-seksjonen i Vestre Viken. Men ved BET-seksjonen er det nå ett års ventetid. Ett år ekstra med mer av det som ikke virker. Ett år ekstra med medikamenter som gjør pasientene dårligere. Ett år ekstra med selvmordsrisiko og tilhørende tvangstiltak. Ett ekstra år med maktesløshet. Men vi ønsker ikke å at man skal la være å søke likevel. Søk og gjør det synlig at dette er et tilbud vi trenger. BET har 6 senger, Blakstad sykehus (som BET er en del av) har 125 totalt. I 2018 var det 3390 døgnplasser i Norge (muligens færre nå). Det er på tide at tilnærminger som BET får større plass og flere senger. Vi må satse på det som virker best.

Humanistisk forankrede tjenester prioriteres ikke

Det finnes steder i Norge som jobber grunnleggende annerledes. For noen gjennomsyrer dette hele tjenesten. Som BET-seksjonen gjelder dette Stangehjelpa i Stange kommune og Medisinfri døgnenhet i Tromsø. Andre steder har elementer av et humanistisk verdigrunnlag forankret i tjenesten, der anvendelse av åpen dialog, psykosehvisking og recoverybaserte tilnærminger preger tilbudet. Slike behandlingstilnærminger er dessverre spredt, tilfeldig og i mindretall. Psykiske helsetjenester, slik de i all hovedsak praktiseres, er forankret i den medisinske modellen, noe som kommer til utrykk både strukturelt, i lovverk, retningslinjer og veiledere. Når det humanistiske verdisynet nevnes, kommer dette ofte i konflikt med føringer som favoriserer en medisinsk og til dels undertrykkende praksis.

Resultatorienterte praksiser må bli førende

Det ligger små gullgruver rundt omkring i de psykiske helsetjenestene, antageligvis flere enn dem man vet om. Dagens psykiatri fungerer ikke, og det er på tide at penger kanaliseres dit man jobber annerledes i alle ledd og nivåer av tjenestene. La humanistiske og opplevelsesorienterte tilnærminger gjennomsyre tjenestene. Da vil det ikke lengre være legestanden som sitter med ansvarsbyrden og styringsmakten, og lovverket må endres slik at det ivaretar et humanistisk språk. Det er på tide at vi vender blikket mot tjenester som kan dokumentere resultater, og la disse styre veien videre.

En bønn til politikerne

Kjære politikere. Når penger til psykisk helse skal deles ut: kanaliser disse til steder som bygger på et grunnleggende humanistisk verdigrunnlag, og som kan dokumentere resultater. En slik styring vil utvilsomt gjøre en forskjell på den totale ressursbruken innen feltet, og ikke minst forhindre unødig lidelse hos enkeltpasienter samt en betydelig bedre folkehelse.

Les også Magnus Hald sin bokomtale av Inn i katastrofelandskapet. Erfaringer fra Basal eksponeringsterapi.

Gled deg til podcast-episode med BETs grunnlegger Didrik Heggdal som kommer ut 23 april 2021