Les Ulrike Grieps omtale av boken Puslespillet pappa, om hvordan hemmeligheter og hendelser kan overføres som traumer gjennom generasjoner.
Puslespillet pappa av Tommy Halvorsen. Bonnier Norsk Forlag, 2025 (288 sider)
Puslespillet pappa fører leseren inn i følgene av hendelser på 1940-tallet, og viser til mulige langtidsfølger av psykotraumatiske generasjonsoverføringer, spesielt i Norge og Tyskland. Helt konkret følger vi familien av forfatteren Tommy Halvorsen.
Virkninger av hendelser fra tiden da andre verdenskrig var en realitet (1939-1945) og i sammenheng med den daværende ideologien som påvirket politikken og folk i mange land, finnes i utallige familier, både i Norge, Tyskland og flere andre land.
Forfatterens erfaring og viten gir boken en positiv omtale av metoden Identitetsorientert psykotraumeteori (IoPT), ved noen aspekter, muligheter og sitater fra psykologspesialisten i Oslo. Gjengivelsene av dette bidrar mye til forståelse av helheten.
Puslespillet pappa er en slags oppdagelsesreise. Faren forlot kone og to barn da Tommy var i barneskolealderen. I mange år var det svært lite og tidvis ingen kontakt mellom Tommy og faren. Først i voksen alder besøkte Tommy faren sin flere ganger, noe som førte til overraskende innsikter om familien og til boken Puslespillet pappa.
Boken er en familiebiografisk fortelling om vekselvirkninger mellom en fars overforbruk av alkohol, og sønnens leting etter faren sin. Om verdien av samvær og samhold i familier, om mulige virkninger av hemmeligheter i nærmeste familie – og hvordan dette kan påvirke et menneskets liv, relasjoner og etterkommere.
Puslespillet pappa har en lett og rask skrivestil. Flere ganger føles det som om forfatteren forteller direkte til leseren. Det er god lesing, om konkrete hendelser og tausheter som påvirket livet til flere i slekten av denne familien. I tillegg har forfatteren flettet inn tematiske spørsmål og betraktninger med allmenn verdi.

Boken byr på beskrivelser og forklaringer knyttet til de alminnelig gyldige, og til naturgitte livsbehov som de aller fleste mennesker har. Mennesket har grunnleggende behov, som nevnes bl.a. med et sitat fra en rusforsker, rusmisbruker og forfatter:
“Vi tror vi kan forske oss frem til løsninger og behandle individet, mens det egentlig er samfunnet som må endres. Godt oppvekstmiljø, nære relasjoner, identifisering, å føle anerkjennelse og tilhørighet er helt vesentlig i menneskers liv.” (Trond Nergaard Bjerke, sitert i Puslespillet pappa, s. 116).
Jeg vil anbefale Puslespillet pappa. Leseren vil bli overrasket over mangfoldet av emner som finnes i teksten. Både lesing, egne indre samtaler, og samtaler om innholdet med venner eller andre lesere, kan bidra til bevisstgjøring av tause grunner for andres og egne væremåter. Muligens med noen overraskelser, når leseren reflekterer over eget liv. Væremåter kan være transgenerative virkninger. Opplevelser og deres ettervirkninger er alltid individuelle.
Forfatterens reise etter boken
Forfatteren er i virkeligheten sønnen til pappaen i Puslespillet pappa. På bokomslaget leser vi at Tommy Halvorsen (f. 1976) er forfatter og frilansjournalist. «Puslespillet pappa» forteller oss at han først og fremst er et menneske og medmenneske. Boken ble til på grunn av nysgjerrige, og i begynnelsen modige spørsmål til hans egen pappa. Spørsmålene som fulgte var en kombinasjon av familieviten og -uviten rundt generelle familiære og individuelle historiske omstendigheter i farens liv som barn, ungdom og i voksenlivet. Både far og sønn hadde blanke felt i viten om hverandres familiehistorier, som selvfølgelig er knyttet sammen.
Halvorsen gikk i over tjue år med spørsmål inni seg, som han ville, men ikke kunne stille faren sin. I 2019 klarte han å stille faren spørsmål, og samtalene og samværet mellom far og sønn brakt de to nærmere hverandre. Sammenknyttet med beskrivelsen av et besøk hos faren sommeren 2024 skriver han: «Tida har kommet for å dykke ned i årsakene til at det gikk så lang tid før vi begynte å prate ordentlig sammen. Det som ble lagt lokk på […] Alt som har ført historien vår i feil retning, og som kanskje kan få meg til å forstå hvorfor» (s. 206-207).
Forfatteren skriver at for å kunne komme nærmere svar, oppsøkte han en psykologspesialist i Oslo, første gang i september 2024 (s. 213-219). Forfatterens erfaring og viten gir boken en positiv omtale av metoden Identitetsorientert psykotraumeteori (IoPT), ved noen aspekter, muligheter og sitater fra psykologspesialisten i Oslo. Gjengivelsene av dette bidrar mye til forståelse av helheten.
Puslespillet pappa er et godt fortalt og belyst eksempel på generasjonsoverførte irritasjoner, etterfulgt av spørsmål og vanskeligheter. Noe sånt kan kalles generasjonsoverført psykotrauma. Tidlig i boken heter det “krigen som aldri ender” (side 9) og “Jeg tror det er avgjørende å kjenne sin familiehistorie. For å forstå seg selv. Sin egen stemme.” (side 10).
Hele boken viser hvordan et individs egne spørsmål kan være nøkkelen til å kunne forstå mer av det som virker forstyrrende og uforståelig i livet, her i en pappas liv og i forfatterens eget. Far og sønn Halvorsen har kommet et godt stykke videre, det vil si nærmere hele familiehistorien, med en bedre forståelse av seg selv og identiteten sin – hver på sin måte. Leseren blir på en måte invitert til å bli vitne til det. Å kjenne sin personlige historie er alltid individuelt, uansett hva som ligger til grunn for forståelsen av eget liv, seg selv som menneske, og sin identitet.
Om Identitetsorientert Psykotraumeteori og -Terapi (IoPT)
Min egen livserfaring er knyttet til og påvirket av erfaringer de eldre i familien og slekten min har opplevd før jeg kom til verden. Mitt eget liv ble krydret med emosjonelt krevende hendelser gjennom livet i familien. Etter hvert oppdaget jeg at omstendigheter og opplevelser som ikke vil falle inn i livets gang på en god måte, kan føre til psykotrauma. Tolkning og bearbeidelse av opplevelser vil inneholde mer enn tankearbeid – det kreves også å ta hensyn til årsaken til og meningen bak følelser. Ikke minst kreves det å følge sin egen indre stemme; sjelen. Denne prosessen kan gjøres kun personlig. IoPT-metoden baserer seg på den samme erkjennelsen.
Forfatteren viser i Puslespillet pappa til IoPT-metoden som mulighet til å bearbeide psykotrauma og forbedre sin egen selvforståelse. Til dette beskrev han mye av metoden med henvisning til utsagn fra psykologspesialisten i Oslo, samt boken «Forstå dine sår i sjelen» (2020) av Franz Ruppert, tysk psykolog og professor, som utviklet IoPT-metoden (s. 217-241).
For øvrig gis det veiledning etter IoPT-metoden (Identitetsorientert Psykotraumeteori og -Terapi), og utdanning i IoPT-metoden også i Norge; se https://iopt.no.




