– Vi skal tilbake til tingretten for åra 2013 til 2021, konstaterer saksøker Inger-Mari Eidsvik. Høyesterett bestemte 3. mai at krav om fastsettelsesdom for brudd på menneskerettighetene skal fremmes til behandling i tingretten.
I 2021 saksøkte Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, for brudd på menneskerettighetene. Påstandene var at medisinering, beltelegging, isolasjon og skjerming under tvungent psykisk helsevern krenket reglene i Grunnloven (§§ 93, 102 og 113), Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 og 8 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 7 og 17. Saksøkerne er begge blitt traumatisert av krenkelsene de har opplevd. De krevde fastsettelsesdom for disse krenkelsene og i tillegg erstatning.
Både tingretten og lagmannsretten kom til at kravene om fastsettelsesdom måtte avvises fordi søksmålene ikke var anlagt innen rimelig tid etter at de påståtte krenkelsene skjedde. Erstatningskravene for menneskererettighetsbruddene førte ikke frem fordi retten anså disse foreldet.
Høyesteretts ankeutvalg bestemte at ankene over kravene om fastsettelsesdom skulle avgjøres av Høyesterett i avdeling med fem dommere.
Høyesterett avviste ankene over erstatningskravene, så der blir dommen fra lagmannsretten stående. Inger-Mari Eidsvik har klaget Norge inn til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, da hun mener avgjørelsen om at hennes erstatningskrav for menneskerettighetsbruddene er foreldet, er i strid med EMK.
Kjennelsen fra Høyesterett
Forhandlingene i Høyesterett foregikk 8. februar og 11. april i år. Kjennelsen kom 3. mai, hvor Høyesterett konkluderer med at begge søksmålene skal fremmes til behandling i tingretten, men bare når de gjelder påstand om krenkelse av EMK og SP (ikke Grunnloven), og bare når de gjelder tvangstiltak iverksatt i 2013 og senere.
Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet må betale 550 000 kr samlet til saksøkerne til dekning av sakskostnader.
Flertallet av dommere avviste domstolsbehandling av påstand om brudd på regler i Grunnloven. En av dommerne tok dissens på dette punktet, han mente at sakene også skal fremmes når det gjelder påstand om brudd på Grunnloven.
Spørsmål om de ankende parter har rettslig interesse i å få saken prøvet
Uenigheten mellom partene har i stor grad vært spørsmålet om kravene har tilstrekkelig aktualitet, der et av hovedspørsmålene har vært om søksmålene har vært reist innen rimelig tid etter at de påståtte menneskerettighetsbruddene skjedde. Regjeringsadvokaten mener at det hadde gått for lang tid, og at slike søksmål skaper bevismessige utfordringer.
Høyesterett er enig i dette når det gjelder de eldste tvangstiltakene, men mener de som skjedde fra 2013 og senere er aktuelle nok, og at det er sterke grunner til at de ikke ble reist før i 2021.
Kjennelsen beskriver at personer som anlegger denne type saker ofte vil ha store helseutfordringer og i tillegg ha begrensede ressurser, noe som gjør at man må være romslig i slike vurderinger.
Dommerne ser også at tidsbruken har en god forklaring ved at saksøkerne var avhengige av rettshjelp-prosjektet til ICJ – Norge (Den internasjonale juristkommisjon) som allerede i 2017 valgte ut disse to sakene til sitt prosjekt. Men på grunn av ressursproblemer i ICJ en periode fikk de ikke reist søksmålene før i 2021.
Oppreisning for tapte år
Nå skal de faktiske menneskerettighetsbruddene fra 2013 behandles av domstolene.
Utfallet kan ha stor betydning for de to saksøkerne, men også for en stor gruppe mennesker som enten har vært utsatt for ulovlig tvangsbehandling eller står i fare for å bli det.
Sitat fra dommerens vurdering:
«For parten er det av særskilt gjenopprettende verdi å få fastslått av domstolene at ens menneskerettigheter er krenket. I de tilfellene saken reiser prinsipielle spørsmål, kan dette også være av verdi for samfunnet ellers.»
– Eg håper saka vår åpner for at andre lettare kan få føre sine saker. Utan å måtte gå heilt til Høgsterett to ganger for å få ei reell behandling. DET vil vere ein seier for meg, skriver Inger-Mari på sin Facebook-side. Hun kjenner på en lettelse over å kunne konsentrere seg om en tidsavgrenset periode.
– Min agenda er for dei som kjem etter meg. Eg veit at det sit manga der ute som er i behov for ei oppreisning og erstatning for tapte år.
Kjennelsen fra Høyesterett 3. mai 2024 finner du her.
Tidligere innlegg om saken
Mad in Norway:
Menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern – rettsforhandlingene fortsetter
Overlevere av tvangspsykiatri saksøker staten
Magasinet psykisk helse (2024):
Vant delvis fram i Høyesterett
Rett24.no (2024):
Høyesterett sier nei til fastsettelsesdom for grunnlovskrenkelser
NRK.no (2022):
Saksøker staten for brudd på menneskerettighetene etter tvangsbehandling i psykiatrien
