En ny studie fra Danmark viser at 80% av befolkningen i løpet av livet vil behandles for en «psykisk lidelse». Det vil lede flere til arbeidsledighet, utenforskap og fattigdom.
Dette innlegget er en norsk oversettelse av Peter Simons innlegg publisert den 23. oktober 2023 på nettstedet Mad in America.
I en ny studie publisert i JAMA Psychiatry fant forskerne at nesten alle vil bli behandlet for en psykisk lidelse på et tidspunkt i livet, og at deres liv på mange måter vil bli verre etter å ha mottatt diagnose og behandling.
Forskerne anslår at om lag 80 % av befolkningen vil få foreskrevet psykofarmaka eller bli innlagt på sykehus for sine psykiske plager. Etter behandling har de økt sannsynlighet for å ende opp som fattige, arbeidsledige og motta uføretrygd. De vil også få dårligere sosiale relasjoner.
Forskerne konkluderer med at resultatene deres er enda et argument for realismen i den falske stigmatiserende dikotomien til personer med og uten psykisk lidelse.
Betyr dette at jakten på biologiske forskjeller mellom det «psykisk syke» og det «normale» nå kan avblåses – siden det ser ut til at alle i bunn og grunn er «psykisk syke»?
Underestimerer anslaget
Forskerne av studien har ikke tatt høyde for muligheten for at en diagnostiserbar psykisk lidelse kan «passere under radaren» og forbli ubehandlet.
– De nåværende funnene dokumenterer at den enkelte får oppmerksomhet og behandling for sine psykiske lidelser, i hvert fall i utviklede land med universell tilgang til helsetjenester, noe som kan sees på som positivt, skriver forskerne.
Studien ble utført av Lars Vedel Kessing, Simon Christoffer Ziersen og Per Kragh Andersen ved Københavns Universitet, og Avshalom Caspi og Terrie E. Moffitt ved Duke University og King’s College London.
Dataene til studien kom fra Danmarks landsdekkende register over helsekontakter og inkluderte et randomisert utvalg på 1,5 millioner dansker fra 1995 til 2018. Den inkluderer alle diagnoser gjennom sykehuskontakter og alle legemiddelresepter fra sykehus, primærhelsetjenesten og private psykiatere – noe som betyr at dette fortsatt er et underestimat, ettersom alle som ikke fikk noen behandling eller psykoterapi i stedet for medikamenter, ikke ble regnet med.
Det skal bemerkes at disse resultatene kanskje ikke kan generaliseres til andre land, for eksempel USA, med sitt privatiserte og profittbaserte helsevesen.
Ifølge forskerne var sannsynligheten for å få foreskrevet psykiatriske medikamenter i løpet av livet 82,6 % (87,5 % for kvinner og 76,7 % for menn). Sannsynligheten for å bli innlagt på sykehus for en psykisk lidelse var 29,0% (31,8% for kvinner og 26,1% for menn).
Verre etter behandling
I gjennomsnitt slet de 80% som ble behandlet for psykisk lidelse allerede før behandling: – Ved inngangen til behandling hadde personer med psykiske problemer høyere grad av arbeidsledighet og uføretrygd, hadde lavere inntjening, bodde ofte alene og var sjeldnere gift, sammenlignet med kontrollpersoner fra befolkningen generelt, skriver forskerne.
Forskerne skriver at pasientene etter behandling hadde økt risiko for å oppleve nye sosioøkonomiske vanskeligheter, sammenlignet med kontrollpersoner fra befolkningen generelt.
– Under oppfølgingen hadde de større sannsynlighet for å bli arbeidsledige eller motta uføretrygd, få lavere inntekt, bo alene og være ugift, skriver de.
Overser behandlingens påvirkning på helse
Det faktum at de som fikk en diagnose og behandling ble verre etterpå, ble tolket av forskerne som støtte til gyldigheten av diagnosen og behandlingen, siden de konkluderte med at det må indikere alvorlighetsgraden av den underliggende psykiske lidelsen.
Forskerne har ikke diskutert muligheten for at selve behandlingen kan føre til forverring, spesielt hvis det gis behandling ved mildere symptomer eller ved forklarlige reaksjoner på livshendelser.
Dette til tross for at det er rikelig med bevis for at bruk av antidepressiva fører til økte plager på lang sikt, selv etter kontroll for alvorlighetsgrad av depresjon og andre faktorer. Bivirkningene av stoffene fører til dårligere helse for de som tar dem, og abstinenssymptomer hindrer mange fra å kunne slutte.
Likeså viser langtidsstudier ved bruk av antipsykotika at selv om de som slutter med legemidlene har høyere risiko for tilbakefall i månedene etter seponering på lang sikt, så er deres resultater bedre enn de som forblir på stoffene, selv etter å ha kontrollert for alvorlighetsgrad.
Overser overdiagnostisering
Forskerne tar heller ikke opp problemet med overdiagnostikk – at grunnen til at nesten alle oppfyller kriteriene for psykisk lidelse er fordi kategorien «psykisk lidelse» fortsetter å utvides med hver nye utgave av diagnosemanualen DSM.
Dette er en bekymring som uttrykkes blant mange fremtredende forskere. For eksempel har Allen Frances, leder av den fjerde utgaven av DSM, skrevet utførlig om skader ved overdiagnostikk. Det samme har også Kamran Abbasi, sjefredaktør for det medisinske tidsskriftet BMJ.
Fjerning av «ekskludering for sorg» i DSM-5 skapte kontroverser, med påstander om at psykiatrien har «medikalisert sorg». I revisjonen av DSM-5, ble det i 2022 laget en ny psykisk lidelse kalt «langvarig sorgforstyrrelse,» med kriterier som indikerer at noen sørger for lenge eller for følelsesmessig. Forskere hevder at normale menneskelige følelser nå regnes som «sykdommer» som kan behandles medikamentelt. Faktisk har forskere hevdet at kategoriene i DSM er «vitenskapelig meningsløse».
Dette er ikke den første studien som viser at definisjonen av «psykisk sykdom» er så vid at nesten hele befolkningen oppfyller kriteriene. I en New Zealand-studie fra 2020 fant forskere at 86% av mennesker vil ha oppfylt kriteriene for en psykiatrisk diagnose når de er 45 år, og 85% av disse vil ha oppfylt kriteriene for minst to diagnoser. Nøyaktig halvparten (50%) av befolkningen vil i følge denne studien ha oppfylt kriteriene for en «psykisk lidelse» innen de fyller 18 år.
***
Kessing, L. V., Ziersen, S. C., Caspi, A., Moffitt, T. E., & Andersen, P. K. (2023). Lifetime incidence of treated mental health disorders and psychotropic drug prescriptions and associated socioeconomic functioning. JAMA Psychiatry, 80(10), 1000-1008. doi:10.1001/jamapsychiatry.2023.2206 (Link)
