EN ANNEN RETNING: De skandinaviske psykologene Jonas Ditlevsen og Birgit Valla er samstemt i at veien til bedre psykisk helse skjer relasjonelt fremfor medikamentelt. Foto: Mad in Norway

Kritiske røster fra praksisfeltet i Danmark og Norge mener forståelse av sosial kontekst og åpen dialog bør erstatte psykiatriens symptombaserte behandlingsstrategier.

Hver åttende danske statsborger bruker nå psykiatrisk medisin. I et intervju med Morgenbladet undrer den danske psykologen Jonas Ditlevsen på hvordan fanden vi har endt opp med å ha det sånn her. Som psykolog har han hørt historiene som ligger bak menneskers psykiske plager, og med sine klare standpunkter har han skapt debatt i vårt naboland i sør.

Ditlevsen vil ikke lenger være med på antakelsen om at folk som lider psykisk har psykiske sykdommer. – Vi må slutte å plassere problemet inni hodene på folk. Det er patologisering – en sykeliggjøring av psyken, sier han i intervjuet. Han viser til at forskningen ikke har funnet hjerneavvik som understøtter sykdomsteorien.

Isteden er den danske psykologen opptatt av å tolke symptomene som uttrykk for normale menneskelige reaksjoner som følge av det livet bringer med seg, som for eksempel ensomhet og sorg. Dette har ledet Ditlevsen til en antakelse om kontekst som et sted å lete for å forstå opphavet til smertene.

Vil prøve ut en kontekstbasert tilnærming

Den norske psykiateren Trond Aarre skriver i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening at mangelen på et dokumentert forsvarlig alternativ hindrer psykiatrien i å legge om sin praksis. Det er nettopp et slikt alternativ Ditlevsen vil vise. Han ønsker å prøve ut et system med en tverrfaglig kontekstbasert tilnærming parallelt med tradisjonell psykiatri.

Om alternativet fungerer bedre, vil han at psykiatrien legges ned.

Ditlevsen får støtte av sin norske psykologkollega Birgit Valla. I et tilsvar til Morgenbladet skriver hun at det er mange i Norge som mener det samme, og at det her i landet er prøvd ut andre tilnærminger til den medisinske psykiatrien som faktisk kan vise til gode resultater. Hun trekker fram Basal eksponeringsterapi i Vestre Viken og det åpen dialog-baserte tilbudet ved Universitetssykehuset i Tromsø. I tillegg nevner hun det kommunale lavterskeltilbudet i Stangehjelpa som Valla selv var med å utvikle.

Mangler ikke alternativer

Birgit Valla, som også er initiativtaker til Mad in Norway, skriver i sin kronikk til Morgenbladet at det ikke mangler alternativer til den psykiatriske diagnosemodellen. Tvert imot, skriver hun, så vet vi masse om hva vi heller bør gjøre, og ramser opp ulike terapiformer. Samtidig uttrykker hun bekymring for at helsemyndighetene fortsetter å videreføre den psykiatriske diagnosemodellen.

– Psykiatrien leverer ikke resultater og hviler på et dårlig vitenskapelig grunnlag. Hvorfor skal vi beholde den da? Valla svarer selv på sitt kritiske spørsmål til dagens praksis. Hun mener psykiske symptomer må forstås som mestringsstrategier og en respons på den trusselen som folk opplever.

Både Ditlevsen og Valla trekker fram det britiskutviklede Power Threat Meaning Framework, et nytt konsept for psykisk helsehjelp som fokuserer på virkninger av det som har hendt, uten at dette forankres i psykiatriske diagnoser. Dette konseptet er også hovedtema på årets desemberseminar i regi av Mad in Norway.

I sin kronikk til Morgenbladet skriver Valla at den debatten som er skapt i Danmark bør fortsette i Norge. – Vi trenger en radikal endring innen psykisk helsevern. Det er på tide at andre og bedre tilnærminger får langt større plass, avslutter hun.