Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, psykiske helsetjenester, barnevern og rettssystem, og oppsummerer det til kunnskap direkte fra barn. Barn og unge som er i de ulike systemene nå, rundt i landet, inviteres med i de nasjonale undersøkelsene. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn og kunnskapen fra barn. Forandringsfabrikken har siden 2014 gjort undersøkelser der 2000 barn og unge som får psykisk helsehjelp har delt erfaringer og gitt råd til psykisk helsehjelp. Denne artikkelen bygger på svar fra FFs undersøkelser om psykisk helsevern.

Dagens fokus på å sette diagnose og behandle symptomer hindrer altfor mange fra å få fortalt om det vonde eller strevsomme inni seg. Når tre av fire barn ikke forteller det vondeste eller vanskeligste til psykisk helsevern, må systemet helt grunnleggende forandres. Når barn viser gjennom uttrykk og handlinger at de har det vondt inni seg, må voksne prøve å nå inn til grunnene til at barn gjør som de gjør. 

Vondt eller strevsomt blir smerteuttrykk

Når barn har det vondt eller strevsomt, kan de bli stille; noen blir sinte, noen skader seg selv, noen er mye triste, noen spiser masse, noen spiser nesten ikke, noen kaster opp, noen ruser seg, noen har tanker om å ta livet sitt, noen hører stemmer eller ser ting som ikke er der, noen går fra å være veldig glad til å bli veldig lei seg, noen er veldig urolige, og noen blir så redde at de nesten ikke får puste. Fagfolk kaller dette for symptomer, mens barn og unge ber om at det kalles smerteuttrykk. For det er uttrykk for noe som er vondt eller strevsomt inni barna.

Det som er vondt eller strevsomt inni barn, kan handle om at barn har opplevd noe som er vondt; det kan være å bli holdt utenfor av andre barn på skolen, å bli mobbet, å kjenne på sorg etter at noen har dødd, å ha det utrygt hjemme, å ha foreldre som drikker mye eller ruser seg, å bli utsatt for psykisk vold, å bli utsatt for fysisk vold, å bli utsatt for overgrep, og det kan være andre vonde ting som skjer i livet til barn. Dette er eksempler på hva som kan gjøre at barn får det vondt inni seg og vise det gjennom smerteuttrykk.

Kartlegging av symptomer

Når barn går til BUP, blir de i starten møtt av en behandler som skal kartlegge barnets symptomer. Mange barn har trodd at BUP skulle spørre de om hva de ønsker hjelp til, og at behandleren ville finne ut hvorfor barn har det vondt eller strevsomt inni seg. Mange barn har forklart at det kjennes som om behandleren ikke forstår at barn trenger å snakke om dette for å få det bedre inni seg. Barn trenger derfor behandlere som tør å spørre hva som gjør at barnet har det vondt eller strevsomt inni seg. Hvis ikke blir det nesten umulig for barn å få nyttig hjelp når de ikke får fortalt.

Symptombehandling

Når barn går i BUP, handler ofte spørsmålene fra behandleren om hvorvidt barn har hatt mer eller mindre smerteuttrykk siden sist, når barn hadde det sist, og i hvilke situasjoner barn får smerteuttrykk. Hjelpen går ofte ut på å finne ut hvordan smerteuttrykkene kan reduseres og fjernes.

I dag er det en diagnose som avgjør om barn får hjelp i BUP. En diagnose er en merkelapp og beskrivelse av smerteutrykkene barn har. De fleste diagnoser forklarer ikke hva som er årsaken til smerteutrykkene og hvorfor barn har disse. Da får ikke barn hjelp for det som er vondt eller strevsomt inni seg: grunnen til at de har smerteuttrykk. Da blir hjelpen lite nyttig for barn. Mange barn som får diagnoser, slutter å tenke at det er det vonde eller strevsomme de har opplevd som er problemet. Mange barn begynner å tenkte at det er feil med dem og det smerteuttrykket de har – ikke hvorfor de har det. Når fokuset ikke er på det som er vondt, stenger diagnoser for å få hjelp for det som er viktig for barnet. For en del barn kan dette få alvorlige konsekvenser. Når barn ikke får sagt ifra om det som egentlig er problemet, får de ikke hjelp til å få slutt på det som gjør at de har det vondt eller strevsomt.

Selv om behandlere kan gjøre at smerteuttrykkene til barn blir mindre eller får til å fjerne dem, så betyr ikke det at det vonde eller strevsomme inni barn blir mindre, når barn ikke har fått snakket om dette. Da blir det så mye vondt inni barnet at det ofte kommer ut i nye smerteuttrykk. En del barn har fått nye smerteuttrykk uten at barnet har fortalt om det til behandleren, fordi de ikke har tillit til denne.

Sykeliggjøring

Mange barn har opplevd å bli sett på som syke når de får en diagnose. Når fagfolk kaller barns smerteuttrykk for sykdom, kan barn føle at det er dem selv som er problemet, og ikke det de har opplevd. Noen barn kan føle at de får et stempel som syke. Når barn møtes av behandlere som ikke forstår at det er en grunn til at barn får smerteuttrykkene, står man i fare for å sykeliggjøre barn som reagerer på vonde opplevelser. Barn vet hva som er vondt eller strevsomt inni seg, barn er ikke for «syke» til å vite hvorfor de har det så vondt eller strevsomt. Om barn tør å fortelle, avhenger av om behandleren er trygg nok å fortelle til. Når barn er stille eller svarer «vet ikke», handler det som oftest om at det ikke er trygt å svare.

En del barn søker opp diagnosen de har fått på nettet. Når barn leser om diagnosen, forklarer mange at diagnosen blir en oppskrift på hvordan de skal være, særlig hvis det er ting som står under diagnosen som barnet ikke gjør fra før av. Det kan kjennes som en beskrivelse av barn som sier noe om hvem de er som personer, og hvordan de skal være. En del barn har kjent på at de da må leve opp til diagnosen og være som den, fordi det føles som at det forventes.

Systemet må endres

Sikre et tydelig mål for BUP bygd på kunnskap fra barn

Svar fra barn sier tydelig at for at psykisk helsehjelp skal bli nyttig, må den ha fokus på å komme inn til det som er vondt eller strevsomt inni barn og gi hjelp til det. I dialoger mellom unge og fagfolk, har det blitt tydelig at det ikke finnes et klart mål for psykisk helsetjenestene for barn og unge i Norge. For å sikre fokus på det viktigste for barn, og for at barn skal få hjelp som de opplever som nyttig, må målet til BUP endres. Svarene fra barn er helt klare. Målet med hjelpen i BUP må være at voksne som jobber der, finner ut hvorfor barn har det vondt eller strevsomt inni seg, og gir verktøy til livet. Det vil bidra til å sikre god og nyttig psykisk helsehjelp. Dette målet må stå konkret formulert i lovverk og andre nasjonale styringsdokumenter for psykiske helsetjenester for barn og unge.

Barn må få hjelp uten diagnose

Kunnskap fra barn i Norge sier at det legges for stor vekt på kartlegging, diagnostisering og behandling av «symptomer». Mange barn opplever derfor fagfolkene som lite interesserte i hvordan de har det, og hva som ligger bak «symptomer» og diagnoser. Fagfolk når derfor ikke inn til grunnene til at barn har det vondt eller strevsomt, og da kjennes ikke hjelpa nyttig. Når såpass mange barn må ha diagnose for å kunne få hjelp, hindres mange i å oppsøke hjelp, og det gjør at mye av den hjelpen som gis, ikke gjør at barn får det bedre inni seg. Det må bli mulig å få hjelp i BUP uten å få en diagnose. Barn og unge som har det vondt eller strevsomt, må få hjelp uten å bli møtt med mange utredningsskjemaer og tester, med hjelp som tar utgangspunkt i «symptomene». Norge må finne ut hvordan barn kan fortsette å beholde rettigheter i helsetjenesten og skole uten at rettighetene er knyttet til diagnose.

Behandlere som gir barn nyttig hjelp

Behandlere må prøve å finne ut sammen med barn og unge hva det er som er vondt eller strevsomt inni barn. Behandlere må vise og fortelle barn at de forstår at smerteuttrykk er uttrykk for noe annet vondt eller strevsomt inni barnet. Barn trenger å møte voksne som er direkte, og som spør dem om hva det vonde og strevsomme handler om, som tør å stille spørsmål og grave for å finne ut hva det vonde er. Barn forteller ikke om det vondeste og mest strevsomme til hvem som helst, og med god grunn. Det er for skummelt. For at barn skal tørre, trenger de å møte trygge, varme og nysgjerrige voksne. For at barn skal tørre, trenger de voksne som klarer å gjøre det trygt for barn.

Barn trenger å bli møtt av behandlere som kan vise og sette ord på sine egne følelser, slik at barn tør å dele sine følelser. Når barn ikke blir møtt med følelser når de forteller om vonde ting, kan de oppleve at deres egne følelser og reaksjoner er feil. Når barn opplever dette, tør de ikke å fortelle om det som er vondt eller strevsomt. De kan føle at behandleren ikke tar dem på alvor. Barn trenger å bli møtt av noen som lytter og stiller spørsmål for å forstå i dybden, og som ikke sitter på fasiten.

Hjelp nær barn – BUP ut av sykehus

I Forandringsfabrikkens undersøkelser kommer det tydelig frem at barn først og fremst vil ha hjelp som er nær, lett tilgjengelig, fleksibel og har riktig fokus.  BUP må ut av sykehusene, fordi det å gå til et sykehus bidrar til å stemple barn som syke. Det må heller være et sted barn kan komme til fysisk som ikke er avhengig av at de bestiller time først. Barn må kunne gå dit etter skoletid. Hjelpen der må være tilpasset, og ta utgangspunkt i det hvert enkelt barn sier er viktig for seg. Det må være voksne der som møter barn med varme, og som samarbeider tett med barn for å finne ut av hva som er nyttig hjelp. Voksne som jobber der må forstå at smerteuttrykkene barn har, handler om noe vondt eller strevsomt inni barnet.

FFs nylige undersøkelser og bøker om tema psykisk helse:

Bok: Psykisk helsevern fra oss som kjenner det (2019) 104 barn og unge deler erfaringer og gir råd til BUP. Utgitt på Universitetsforlaget

Vi vil dere skal forstå (2021) – 142 barn og unge om selvskading

https://www.forandringsfabrikken.no/article/rapport-vi-vil-dere-skal-forsta-2021

Vi skulle få det bedre (2020) – 100 barn og unge om medisinering hos BUP og fastlege

https://www.forandringsfabrikken.no/rapport-vi-skulle-fa-det-bedre-2020

SINT UTENPÅ VONDT INNI (2020) Unge som bruker vold gir råd til Skole, BUP, barnevern, utekontakt, og politi

https://www.forandringsfabrikken.no/article/rapport-sint-utenpa-vondt-inni-2020

Snakke snilt (2020) – 900 barn og unge gir råd til helsesykepleiere https://www.forandringsfabrikken.no/snakke-snilt

Hvis jeg var ditt barn. Om tvang i psykisk helsevern (2019)- 63 unge deler
erfaringer og råd

https://www.forandringsfabrikken.no/ny-rapport-hvis-jeg-var-ditt-barn-om-tvang-i-psykisk-helsevern-2019