26. januar i år ble artikkelen «Psykoselidelser» i Store medisinske leksikon endret. Fagansvarlig Jan Ivar Røssberg la til 4669 nye tegn, slettet 3301 tegn og flyttet 350 tegn. Innebærer rettingene en endring, eller er det bare ordkløveri?

30. mai 2019 sto det følgende om årsakene til psykose på Store medisinske leksikon:

Årsakene til psykoser og psykotiske symptomer varierer, men ved alle psykoser foreligger det i det minste forbigående forstyrrelse av hjernens funksjon. Dette kan skyldes arvelige forhold eller ervervet skade i fosterlivet eller under fødselen (for eksempel gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, schizofreni, schizoaffektiv psykose, bipolar lidelse) eller skade eller forstyrrelse av hjernens funksjon ervervet i barne- eller voksen alder (organisk betingede psykiske lidelser, stoff- og alkoholmisbruk). Selv om biologiske forhold er sentrale ved psykoser, har psykososiale (familiære, samfunnsmessige og kulturelle) forhold stor betydning for symptomenes utforming, grad av funksjonssvikt og forløpet av psykosene.

(Malt, Ulrik; Røssberg, Jan Ivar: Psykoselidelser i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 30. mai 2019 fra http://sml.snl.no/psykoselidelser)

Teksten var skrevet av en professor og lærebokforfatter i psykiatri, og kvalitetssikret av en annen professor. Om du hadde spurt din fastlege, tror jeg sjansen ville vært stor for at du, i mer eller mindre samme ordelag, avhengig av legens humanistiske tilbøyelighet, ville fått en bekrivelse som liknet. Det inntrykket du antagelig ville sittet igjen med, var at psykoselidelser er en biologisk betinget sykdom forårsaket av arv eller forstyrrelser eller skader i hjernen, og at psykososiale faktorer som traumer, omsorgssvikt eller overgrep i oppvekstmiljø eller i familien, bare ville ha noe å si på «symptomenes utforming», ikke på selve årsaken.

Om du søkte etter komplementerende kunnskap hos helsemyndighetene, ville dette inntrykket blitt forsterket, og du ville forstått at medisinering ikke bare var den foretrukne behandlingen, men også nærmest den mest naturlige, omtrent som antibiotika for en bakterieinfeksjon.

Til tross for at dette inntrykket antagelig ville blitt befestet av mange også i dag, er noe i ferd med å skje. Selv om det ikke er noe helt nytt under solen.

Tre hypoteser

Da jeg skulle dobbeltsjekke Store medisinske leksikon om årsakene til psykose midtvinters 2021, fant jeg ikke igjen ordlyden. De toneangivende psykiaterne som hadde skrevet den gamle teksten, Ulrik Malt, lærebokforfatter og nåværende leder av Norsk Psykiatrisk Forening, og professor Jan Ivar Røssberg, ansvarlig for psykiatriundervisningen ved Universitetet i Oslo, hadde endret den. Jeg tror det er tre forhold som særlig har bidratt:

  • Kritikken mot diagnoser, sykdomsmodellen og medisinering fra pasienter, pårørende og leger har økt de siste fem årene. Internasjonalt anerkjente røster som Robert Whitaker, Peter Gøtzsche, Peter Breggin, Joanna Moncrieff med flere får et stadig større publikum. I Norge har psykiater Trond Aarre, psykolog Birgit Valla, professor Tor-Johan Ekeland og psykiater Marianne Mjaaland med flere langt på vei fremhevet at dagens diagnosefokus er feilslått. Trond Aarre hevder at sykdomsspråket opprettholder stigma (1) og har skrevet flere konstruktive bøker om psykiatrien. Marianne Mjaaland fremhever at diagnoser «skyggelegger» for hjelpen og omsorgen (2). Birgit Valla med flere har startet det herværende nettstedet Mad in Norway, og erfaringskonsulenter (3), tidligere pasienter og pårørende ved sengeposter, poliklinikker og i kommunale tjenester har ropt høyt lenge.
  • Psykisk helse er i vinden, og traumefeltet med sin erfaringsbaserte årsaksforståelse har gitt allmenheten ny kunnskap om hva psykiatriske diagnoser og behandling er og ikke er. Antall selvhjelpsbøker og spaltemetere med psykologiske råd i aviser og magasiner har vært økende siden 1990-tallet (4). Psykolog Peder Kjøs har åpnet opp terapirommet og gjort oss kjent med individualterapi på podcast og gruppeterapi på TV. («Hos Peder» 2018 og «Jeg mot meg» 2016). NRK-serien «Stemmene i hodet» (5) (2017) om tre unge mennesker med schizofrenidiagnose, og Helene Sandvig med programseriene Puls og Helene sjekker inn har bidratt til folkeopplysning rundt psykiske lidelser og behandlingen av disse. Den subjektive meningsdannelsen som en sentral faktor for menneskelig trivsel er i ferd med å få en renessanse, og kunnskapen om traumer, følelser og deres betydning, blir mer og mer allemannseie.
  • Innføringen av medisinfrie tilbud i psykiatrien har vært en het potet de siste årene. Som erfaringskonsulent på en voksenpsykiatrisk avdeling fra 2014-2018 fulgte jeg utviklingen nøye og var med i både paneldiskusjoner og debatter om dette. Etter påtrykk fra Fellesaksjonen (flere brukerorganisasjoner samt Landsforeningen for pårørende, LPP) velsignet myndighetene et krav om å innføre medisinfrie tilbud i psykiatrien, og sendte ut et oppdragsbrev til helseforetakene i 2010. Fra 2010 til 2016 skjedde det ingenting. Fagfeltet – det er fristende å si psykiaterne – satt på gjerdet, til tross for at medisinfrie tilbud altså var ønsket av både pasienter og pårørende, brukerorganisasjoner og myndighetene. Først etter at helseministeren satte en dato for opprettelsen av medisinfrie tilbud til 1. juni 2016, ble det fortgang. Da ble også motstanden høylytt. Den tidligere nevnte professor Røssberg med flere kalte tiltaket kunnskapsløst og en parodi, og det ble fort knyttet til økt sjanse for selvmordsforsøk (7). Flere leger jeg snakket med knyttet det også opp mot dette, selv om tiltaket ikke innebar noen endring av makten til å innføre tvangstiltak om risikovurderingen tilsa fare for eget eller andres liv. For å forstå denne krisemaksimeringen, og vranglesningen av dette faglige utviklingstiltaket, er det nyttig å lese filosof Lars Fredrik Svendsens redegjørelse for begrepet paradigme i Store Norske Leksikon: 
    • Paradigmet inneholder generelle regler for god vitenskap som styrer forskningen selv om de ikke er gjort eksplisitte. Det utgjør den konvensjonelle basisen for vurderingen av data, begrenser mulige teoretiske valg, og er vanligvis ikke selv gjenstand for undersøkelse. Paradigmet bestemmer hva som er såkalt normalvitenskap. […]
      Etter en tid vil det imidlertid oppdages stadig flere anomalier, det vil si resultater som ikke er forenlig med paradigmet. Paradigmet rammes av en krise. […] 
      Mange vitenskapsmenn vil allikevel holde fast på det gamle paradigmet, og det oppstår en strid mellom tilhengerne av det gamle og det nye paradigmet. (8)

Er det gamle paradigmet i krise?

7. februar 2021 sto dette i Store medisinske leksikon om årsakene til psykose:

Vi vet ikke den eksakte årsaken til at noen personer får en psykoselidelse. Sannsynligvis er årsaksbildet svært sammensatt. De fleste tenker seg at de ulike psykosene best kan forklares ut fra en stress-sårbarhetsmodell. Ut fra denne tenker en seg at vi alle er født med en sårbarhet for psykotiske symptomer. Denne medfødte sårbarheten kan involvere genetikk, virusinfeksjoner i svangerskapet, fødselskomplikasjoner, næringsmangel og så videre. Opplever personen mye stress som for eksempel psykiske og fysiske belastninger, tap og separasjonsopplevelser, konflikter og krenket selvfølelse kan en tenke seg at stressbelastningen blir så stor for personen at psykotiske symptomer oppstår. Det er viktig å være oppmerksom på at vi alle opplever stress forskjellig. Det en person opplever som stress trenger ikke å innebære en stressreaksjon for en annen og omvendt.

(Malt, Ulrik; Røssberg, Jan Ivar: psykoselidelser i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 7. februar 2021 fra http://sml.snl.no/psykoselidelser)

Og der fikk mennesket plutselig litt større plass igjen.

Hmm …

P.S. Stress-sårbarhetsmodellen er ikke ny. Den ble lansert i 1977 av Zubin og Spring for å få en bredere forståelse av psykose: Zubin, J. and Spring, B. (1977) Vulnerability: A New View on Schizophrenia Journal of Abnormal Psychology 86, 103-126. APA PsycNet D.S.

Noter:

1 Lund Fleiner, R. (2017, 9. august). Vil ha bort sykdomsspråket fra psykisk helsetjenestene. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Hentet fra: https://www.napha.no/content/21675/Vil-ha-bort-sykdomsspraket-fra-psykisk-helsetjenestene

2 Kronikk i Morgenbladet 29. august 2017 (Mjaaland 2017)

3 Erfaringskonsulenter er tidligere pasienter som er blitt ansatt på sengeposter, poliklinikker og i kommunale tjenester.

4 Madsen, O J. 2012. Den terapeutiske kultur. Oslo Universitetsforlaget, s 87

5 TV-serien «Stemmene i hodet» følger tre unge mennesker med diagnosen schizofreni både i behandling og i livet utenfor institusjon i seks episoder. Generalsekretær Tove Gundersen kalte den «et vendepunkt» i et innlegg i Dagsavisen 1. februar 2017, og skrev at den «gir et unikt innblikk i psykosens hemmelige verden, som har vært skjult og gjemt bort så alt for lenge.»
https://www.psykiskhelse.no/nyheter/stemmene-i-hodet-et-vendepunkt
https://tv.nrk.no/serie/stemmene-i-hodet

6 Røssberg, J. I., Andreassen, O. A & Opjordsmoen Ilner, S. (2017). Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak. Tidsskr Nor Legeforen 2017; doi: 10.4045/tidsskr.17.0091. Hentet fra https://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/medisinfrie-sykehusposter-et-kunnskapslost-tiltak

7 Røssberg, J I. (2016, 13. Juni). Det er langt fra sikkert at det riktige er å innføre medisinfritt behandlingstilbud. Debattinnlegg Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/47PlV/Det-er-langt-fra-sikkert-at-det-riktige-er-a-innfore-medisinfritt-behandlingstilbud–Jan-Ivar-Rossberg

8 Svendsen Händler, L F., (2017, 20. oktober) Thomas S. Kuhn. Store Norske Leksikon. Hentet fra https://snl.no/Thomas_S._Kuhn



Relaterte artiklerFlere av forfatter