Ett av de mange tankekorsene på feltet for psykososial helse er at vi bare holder oss med syke, lidende og pasienter, mens det for mennesker med sansetap og motoriske og kognitive utfordringer er like selvfølgelig å tenke, tale og skrive om funksjonsnedsettelser og funksjonshemming. Enda merkeligere fremstår dette når vi vet at det finnes både akademiske miljøer og myndighetsorganer som anerkjenner at det også finnes psykososiale funksjonsnedsettelser.

Men selv en viss grad av oppmerksomhet rundt funksjonstap, funksjonsnedsettelser, funksjonshemming, universell utforming, tilgjengelighet og tilrettelegging sikrer ikke på noen måte at diskriminering ikke forekommer. Tvert i mot: Politisk bevisste og rettighetsorienterte organisasjoner som Handikapforbundet, ULOBA, Norsk forening for utviklingshemmede, We Shall Overcome og Stopp Diskrimineringen må fortsatt kjempe knallhardt for å holde fokus på forhold knyttet til rettigheter og antidiskriminering. 

“9. mars skal Stortinget behandle saken om hvorvidt FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal inn i norsk lov.” Slik innleder Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sitt nyhetsbrev for februar, og fortsetter: “Det er grunn til å anta at flertallet vender tommelen ned, men det er også grunn til å tro at respekten for CRPD er i ferd med å øke.”

Handikapnytt kan dessverre bekrefte at det ikke vil bli flertall for forslaget, idet Venstre forlater sitt primærstandpunkt og følger Høyre.

Tilbake til Likestillings- og diskrimineringsombudet: “Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede nyter likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Norge ratifiserte CRPD i 2013, og konvensjonen er rettslig bindende på alle forvaltningsnivåer ved tolkningen av norsk rett. Det betyr ikke at den får plassen den fortjener i norsk praksis, for eksempel i saker som gjelder vergemål, tvang, eller muligheten til å velge bolig.”

Ombudets eksempler, “vergemål, tvang, eller muligheten til å velge bolig”, peker alle i retning av vårt felt: Tjenester som langt på vei styres av muligheten av å bruke tvang. Profesjonelle verger som har alt for mange klienter. Oppbyggingen av kommunale bofellesskap. 

Ombudet trekker fram synlighet som den største gevinsten vi vil få av å inkorporere CRPD i norsk lovgivning: “Denne synligheten er spesielt viktig for kommunalt ansatte, som jevnlig møter mennesker med nedsatt funksjonsevne, og behandler deres saker. Så lenge konvensjonen ikke er tatt inn i det norske lovverket, blir det i praksis lettere å sette den til side.” 

Også her peker ombudets betoning i retning av vårt felt: Selv om det finnes mange eksempler på velmente kommunale prosjekter for mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser, skjemmes disse alt for ofte av manglende forståelse av grensene mellom behandling, omsorg og assistanse. For å sette det på spissen: En gang pasient, aldri borger. 

Mad in Norway gir honnør til LDO for klar og instruktiv tale. Vi støtter ombudets oppfordring til regjeringen om å følge standpunktet om inkorporering som deler av opposisjonen har tatt. Det er bare CRPD av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk lovgivning. Det er i seg selv diskriminerende. 

Selv om det blir støtte til en foreløpig tapt sak, har du mulighet til å skrive under på et opprop for å inkorporere CRPD i norsk lov. Underskriftene vil bli levert til regjeringen og Stortinget.