Når Mad in Norway samler fagfolk og brukererfarere til seminar den 5. desember, skjer det midt i en eskalerende debatt om diagnosenes gyldighet, behandlingsgrunnlag og samfunnskonsekvenser.
Programmet for seminaret og påmelding finner du her.
– Behandlingsmetodene innenfor barne- og ungdomspsykiatrien har for svakt kunnskapsgrunnlag. Det sa Tone Trøen (H), daværende leder av Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, da hun innledet Mad in Norway-seminaret i 2023.
Trøen pekte den gang på at problemene handler om systemet, ikke om individer, og at fagkamper er uheldig for utviklingen av tjenestetilbudet.
Når Kjersti Toppe (Sp) som dagens leder av samme komité skal åpne årets seminar, er ikke bare utfordringene de samme. Polariseringen innad i psykiatrien synes å nærme seg et bristepunkt.
Bekymringer avvises som skremselspropaganda
Overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Trond Velken sto nylig fram i Aftenposten der han uttrykte bekymring for det han opplever som en formidabel økning av antall barn og unge som får diagnosen ADHD. Han ser også med uro på at antall nordmenn som bruker ADHD-medisiner stiger kraftig.
Velken peker nettopp på det svake kunnskapsgrunnlaget. At diagnosen ikke kan påvises ved medisinske tester, at diagnosen er basert på observasjoner som ikke markerer et tydelig skille mot det normale, og at behandlingen de kan tilby i et allerede overbelastet helsevesen i verste fall kan gjøre mer skade enn nytte.
Ren skremselspropaganda, skriver leder av Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien og hans kollega Amir David Arden til Aftenpostens papirutgave 19. november.
De frykter at færre barn og unge vil oppsøke helsetjenesten for sine plager, og at stigmatiseringen av dem som har diagnosen, øker. Psykiaterne kritiserer fagfellene Henriette Sandven og nevnte Velken for manglende forståelse av psykiatrifaget, og Aftenposten for å drive kampanjejournalistikk.
Det er Sandven og Velken slett ikke enige i, og mener debatten i større grad burde dreie seg om hvor upresis diagnosen er, hvor lite vi vet om medisinenes langtidsvirkninger og at vansker kan være påvirket av ytre forhold som mobbing, vold og overgrep, skjermbruk, lite søvn, fattigdom, samt et voksende forventningspress fra skole og arbeidsliv.
I en kronikk til Aftenposten peker Lien og Arden riktignok på et presset system og et samfunn som spiller så fort at det ikke gir nervesystemet rom for hvile. De har trolig også fått med seg det store oppslaget i New York Times tidligere i år om miljøets betydning for diagnosen.
Likevel fastholdt Lien i en debatt på NRK at ADHD er et medisinsk fenomen som må diagnostiseres og behandles for å unngå at barn ender opp med rusmidler, kriminalitet, ulykker og selvmord. Igjen en påstand fagfelle Velken ikke finner vitenskapelig belegg for.
Press på å få en diagnose
I kommentarer på sosiale medier forteller flere at ting falt på plass da de fikk ADHD-diagnosen. Dette kan de forsone seg med, selv om årsak og virkning fort kan lede dem i en sirkelargumentasjon: Årsaken til vanskene er ADHD, og vanskene er årsaken til ADHD.
Men mange vet også at en diagnose kan utløse rettigheter for tilpassede tiltak, som i ytterste konsekvens kan bety et være eller ikke være i dagens konkurransesamfunn.
Det kan fort være en grunn til det økte presset psykiaterne Sandven og Velken opplever, spesielt på ADHD-diagnosen.
Et spørsmål nå er derfor om vi har kommet så langt at de som ikke oppfyller kriteriene til en diagnose risikerer å tape i kampen om oppmerksomheten. Og at det derfor blir et «restpress» for at alle skal være sikret noen grunnleggende rettigheter. At en diagnose med tilhørende behandling nærmest setter premissene for livet vi skal leve. En dansk studie fra 2023 forteller at et slik framskriving fører flere inn i fattigdom, arbeidsledighet, uførhet og sosialt utenforskap.
Dette er en sterk påminner om en utvikling der psykiatriske diagnoser er i ferd med å spise opp normalitetsbegrepet. Og at vi snart må innse at problemene må løses på et annet nivå.
For hvis alle har en diagnose, kan vi vel like gjerne si at ingen har det. Og i stedet begynne å se etter det som er positivt med å være annerledes. Kanskje vi til og med kan utfylle hverandre i stedet for å konkurrere hverandre ut?
Fortsatt noen ledige plasser
Kjersti Toppe, som selv er lege, skal åpne årets Mad in Norway-seminar. Temaet er barn og unges utfordringer. Tittelen er Fra Patologi til Potensial. Tilstanden der ute er kritisk. Hvordan vil Toppe følge opp Trøen fra 2023? Når skal vi se på systemet?
Mad in Norway har invitert en rekke personer til å formidle fra sine perspektiver, også de som har kjent røff psykiatrisk behandling på kroppen. Blant innlederne finner vi Henriette Sandven og Trond Velken.
Det er fortsatt noen billetter igjen for publikum, men vær rask om du vil sikre deg en plass på Litteraturhuset i Oslo den 5. desember. Du kan også følge seminaret gratis på nett, men det krever påmelding.
