SÆRINTERESSER: Frykt for søksmål og frykt for tap av annonseinntekter nevnes som grunner til at media ikke slipper til psykiatrikritiske stemmer. (Illustrasjonsfoto)

Han ville finne ut hvor sterk motstand norske medier har mot å formidle vitenskapelig fundert kritikk av det biomedisinske paradigmet i psykiatrien. Det måtte tretten forsøk til før Geir Smedslund fikk publisert sin ytring.

– I tur og orden fikk Aftenposten, VG, Dagbladet, Klassekampen, Morgenbladet, Nettavisen, NRK Ytring, Dagsavisen, E24, Subjekt, Vårt Land, Nationen og Agenda Magasin muligheten til å publisere min kronikk: «Blir medisinhistoriens største skandale fortiet i mediene?» Og i tur og orden fikk jeg avslag.

Det forteller psykolog med doktorgrad i helsepsykologi Geir Smedslund til Mad in Norway. Helt siden 2001 har han oppsummert forskning på mange områder innenfor helse- og sosialfeltet, som også inkluderer effekter av antipsykotika og antidepressiver.

Fikk bekreftet hypotesen

– Jeg lurte på om norske medier ville være åpne for å formidle at det i det minste finnes alternative måter å tenke om psykiske lidelser. Jeg tenkte også at en psykolog som har forsket på antipsykotika og antidepressiver ville være relevant å lytte til, forteller Smedslund.

BLE AVVIST AV DE STORE MEDIENE: Psykolog og seniorforsker Geir Smedslund. Foto: Nicolas Tourrenc

Den erfarne psykologen hadde en hypotese om at ingen «mainstream»-medier ville publisere kritikk av psykiatrien. Den hypotesen fikk han solid støtte til.

– De aller fleste svarte ikke, men skrev tilbake at hvis jeg ikke hørte noe innen 2-5 arbeidsdager sto jeg fritt til å sende den videre. Noen få svarte meg at de dessverre fikk mange innlegg og ikke hadde plass til mitt innlegg nå, forklarer han.

Medium etter medium takket nei til å publisere hans kritikk av psykiatrien. Så var det likevel ett nettsted som takket ja: Agenda Magasin.

Skulle være godt stoff for mediene

Med sin brede helsemessige bakgrunn har Smedslund en spesiell bekymring knyttet til de psykiatriske pasientene.

– De er kanskje den svakeste pasientgruppen av alle. Ingen andre pasienter tvinges til å bruke medikamenter, legges inn på sykehus mot sin vilje og blir kontinuerlig mistrodd på grunn av sin diagnose.

Det er bare psykiaterne som i tillegg til politiet har lov til å beordre/bruke vold i fredstid, forteller han, og legger til at biologisk psykiatri og det biomedisinske paradigmet nesten er totalt dominerende på psykisk helsefeltet.

Fra innledningen i Geir Smedslunds kronikk

Smedslund forteller at kronikken hans oppfyller flere kriterier for hva som burde anses som godt stoff for mediene. Etter en diskusjon med AI-tjenesten Chat GPT kom han fram til følgende argumenter for at kronikken burde vært publisert i et større medium:

  • Uenighet med konsensus/eksperter
  • Historisk revisjonisme: «Alt du har lært er feil»
  • Sjokkerende eller motstridende vitenskap
  • Folk som lyver, manipulerer eller skader andre for å tjene penger eller oppnå status
  • Skjulte maktspill og korrupsjon

Overrasket over avslagene

Etter å ha prøvd alle de store mediene, fikk han altså til slutt napp på et mindre kjent nettsted. Agenda Magasin svarte med en gang at de skulle lese og melde tilbake.

– De syntes det var en sterk artikkel, men måtte høre med meg hvor kontroversielt dette var som mediekritikk og psykiatrikritikk. Redaktøren var overrasket over at ingen av de største mediene ville ha den, sier Smedslund.

Det at mediene kvier seg for å publisere psykiatrikritikk interesserte Smedslund såpass at han igjen gikk i dialog med Chat GPT. Frykt for søksmål, frykt for tap av annonseinntekter, redsel for at kritikk skal bli tolket som angrep på pasienter, eller som forsvar for alternativ behandling som kan bli oppfattet som useriøs eller farlig, ble listet som årsaker til medienes manglende interesse.

Det at mange journalister nok føler at de mangler kompetanse til å vurdere den faglige kvaliteten på kritiske innlegg, var også et ankepunkt Smedslund fikk fra KI-tjenesten.

Dette til tross for at kronikken har hele 21 kildehenvisninger som kunne gjort kvalitetssjekken enklere for journalistene.

Vi kan tilføye at herværende nettmagasin Mad in Norway og hele den globale Mad in-bevegelsen er etablert nettopp fordi man oppdaget at de store mediene er lite villige til å formidle kunnskap, erfaringer og forskning som forteller en annen historie enn den biomedisinske psykiatrien har skapt og holdt fast ved i flere tiår.

Den omtalte kronikken Geir Smedslund til slutt fikk publisert hos Agenda Magasin kan leses her.

Les/hør også: Hvorfor forteller ikke media oss det vi trenger å vite om psykisk helse? | Intervju med Robert Whitaker