I 2024 tok psykologspesialist Kari Standal ved AHUS doktorgrad på medisinfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern. I denne artikkelen presenterer Robert Whitaker i Mad in America den siste forskningsartikkelen som viser at medikamentfri behandling på kort sikt har minst like gode resultater som tradisjonell medisinsk behandling, også for de med alvorlige diagnoser.
Av Robert Whitaker – publisert på Mad in America 11. desember 2025.
Oversatt av forskningsredaksjonen i Mad in Norway, ved hjelp av Deepl.
I 2015, da den norske helseministeren påla landets fire regionale helseforetak å sette av sengeplasser til «medikamentfri behandling», et tiltak brukerorganisasjoner i Norge hadde arbeidet for, reagerte mange norske psykiatere med kraftig motstand. De omtalte det som en «gigantisk feil», som ville føre til at mange «svært alvorlig syke mennesker ble fratatt retten til best mulig behandling».
Bør legge protestene til side
En nylig publisert norsk studie sammenlignet korttidsutfall av «medisinfritt behandlingstilbud» (MFT) med «behandling som vanlig», på engelsk: Treatment As Usual (TAU). Artikkelen gir et evidensbasert grunnlag for at psykiaterne bør legge protestene mot tilnærmingen til side. Det var liten forskjell i korttidsresultater mellom de to gruppene, og om noe, tydet funnene på at utfallet var noe bedre for MFT-gruppen, særlig for pasienter diagnostisert med psykose eller bipolar lidelse. Pasienter i begge grupper «viste betydelig bedring» i løpet av behandlingsperioden.
«Vår forskning bidrar til den eksisterende litteraturen ved å gi ytterligere evidens for at levedyktige alternativer til dagens vanlige praksis kan eksistere, særlig når det gjelder medisineringens rolle i psykisk helsevern – et område hvor evidensen for de mest alvorligste lidelsene fortsatt er begrenset og omstridt», skrev forfatterne av studien.
Begrepet «medisinfri behandling» er imidlertid misvisende, i hvert fall når det gjelder å beskrive behandlingen som faktisk gis i slike tilbud. Som hovedforfatter Kari Standal og kolleger påpekte, er de «medisinfrie» enhetene i norske psykiatriske sykehus utformet «for å styrke pasientens valgfrihet. Disse tjenestene legger større vekt på psykososiale og psykoterapeutiske intervensjoner enn tradisjonell behandling. Målet er å være fri for tvang og press knyttet til medikasjon, snarere enn å være helt uten medisiner.»
Målet er å være fri for tvang og press knyttet til medikasjon, snarere enn å være helt uten medisiner
Studien ble gjennomført ved et universitetssykehus i Stor-Oslo-området som betjener en befolkning på rundt 500 000, og som omfatter både by og landområder. Forskerne sammenlignet behandlingsresultater for pasienter med ulike psykiatriske diagnoser som ble behandlet enten i en MFT-enhet eller i en annen enhet ved sykehuset, uten å kontrollere for alder eller tidligere medisinbruk før innleggelse.
Utfallet ble målt med Outcomes Questionnaire-45.2 (OQ). Denne 180 punkts skalaen stiller pasientene 45 spørsmål om hvordan de har det innen tre områder: symptomplager, mellommenneskelig fungering og tilfredshet med sosial rolle. Hvert område blir vurdert på en skala fra 0 til 4, der høyere skår indikerer større symptombyrde og sosial funksjonssvikt.
Små forskjeller
Gjennomsnittsalderen i MFT-gruppen var rundt 40 år, og noe høyere i TAU-gruppen. De fleste brukte psykofarmaka ved oppstart, og MFT-gruppen hadde hatt en «betydelig lengre historie med bruk av psykofarmaka». OQ-baselineskårene for begge grupper var litt under 100, et nivå som er forbundet med moderat høy til høy grad av psykisk belastning. MFT-programmet var forventet å vare i 8 uker, mens TAU var forventet å vare 4 til 8 uker. Forskerne analyserte to datasett. Det første stammet fra et «forskningsutvalg» der pasienter ble rekruttert ved innleggelse til de to ulike enhetene, med 57 pasienter i MFT-gruppen og 118 i TAU-gruppen. OQ-skårene i MFT-gruppen falt med 14 poeng, sammenlignet med et fall på 16,7 poeng i TAU-gruppen – en liten forskjell som forskerne ikke anså som «signifikant», særlig gitt det lille utvalget.
Det andre datasettet ble hentet fra et register over psykiatriske pasienter som oppfylte inklusjonskriteriene og hadde blitt behandlet ved sykehuset i perioden 2017–2022. Her var det 140 pasienter i MFT-gruppen og 238 i TAU-gruppen, et utvalg som ble vurdert som tilstrekkelig stort til å vurdere effektstørrelser. OQ-skårene i MFT-gruppen falt med 12,0 poeng, sammenlignet med 6,7 poeng i TAU-gruppen – en forskjell på 5,3 poeng som tilsvarte en effektstørrelse på 0,30.
Dette er den samme effektstørrelsen som ofte rapporteres for antidepressiva i placebokontrollerte studier, og som psykiatere regelmessig viser til som evidens for antidepressivas effekt. Etter å ha vurdert begge datasettene konkluderte de norske forskerne imidlertid med «at enhver reell forskjell i utfall mellom MFT og TAU sannsynligvis er ubetydelig».
Støtte til nedtrapping
Det var imidlertid én tydelig forskjell mellom gruppene ved utskrivelse, knyttet til bruk av psykofarmaka. Deltakerne i MFT-gruppen «opplevde en større reduksjon i doser av psykofarmaka under behandlingen, og hadde lavere doser av antidepressiva og antipsykotika ved utskrivelse sammenlignet med TAU-deltakerne». Enda mer markant var at den gjennomsnittlige daglige antipsykotikadosen ved utskrivelse for pasienter med psykose i MFT-gruppen var mindre enn en tredjedel av dosen hos tilsvarende pasienter i TAU-gruppen. Tilsvarende var den gjennomsnittlige daglige dosen av stemningsstabilisatorer for de i MFT-gruppen med bipolar diagnose omtrent halvparten av dosen for bipolare pasienter i TAU-gruppen.
Forskjellen i medisinbruk viser hvordan støtte til «forsiktig nedtrapping» var et gjennomgående element i den «medisinfrie» behandlingen. Forskerne rapporterte også at de «ikke fant evidens for signifikante seponerings- eller abstinenseffekter, ettersom reduksjon i samlet medisindose ikke var forbundet med dårligere utfall».
Forskjellen i legemiddelbruk viser at støtte til gradvis nedtrapping var et gjennomgående element i den «medisinfrie» behandlingen. I oktober rapporterte nederlandske forskere at pasienter med førstegangspsykose som ble randomisert til et nedtrappingsopplegg, sammenlignet med tradisjonell behandling, hadde bedre langsiktige resultater. Denne norske studien supplerer dette funnet ved å gi støtte til nedtrappingsprotokoller hos en eldre pasientgruppe som har brukt psykofarmaka i mange år. Den viser at i en døgnbehandlingssetting kan «økt pasientvalgfrihet» hjelpe pasienter til å trappe ned til lavere doser og forlate behandlingen etter syv uker, i en bedre tilstand, målt ved hjelp av et pasientrapportert spørreskjema.
Støtte til gradvis nedtrapping var et gjennomgående element i den «medisinfrie» behandlingen
Som Standal og kolleger påpekte er det nå behov for å undersøke langtidsutfall av MFT sammenlignet med TAU, noe som ennå ikke er gjort. De formulerte spørsmålet om langtidsutfall på en ny måte:
«I den norske debatten har det blitt påpekt at det å lære å håndtere følelser har stor verdi for individet og for samfunnet. Hvis man mener at følelser har en funksjon og en mening, får måten man forholder seg til dem på implikasjoner som går langt utover det å bare lindre symptomer… Følelser er knyttet til normer og moral; følgelig forutsetter et liberalt demokratisk samfunn borgere med høy affektbevissthet. I vår studie inkluderte pasientenes erfaringer med medikamentell behandling emosjonell avflatning, det å føle seg ‘zombielignende’ eller ‘mindre menneskelig’, føle tomhet og tretthet, ha selvmordstanker og misbruk av medisinen. Man kan forestille seg at slike negative erfaringer har store kostnader for både enkeltindivider og for samfunnet.»
Denne oppsummeringen er et friskt pust i den psykiatriske litteraturen, ettersom den viser hvordan gradvis nedtrapping av legemidler hos pasienter diagnostisert med alvorlige psykiatriske lidelser kan ha samfunnsmessige gevinster. Vanligvis er samfunnet mer innstilt på å høre om hvordan samfunnet tjener på tvangsbehandling av slike pasienter, fordi det (teoretisk) bidrar til å ivareta offentlig sikkerhet. Med dette ene avsnittet sendte den norske studien i realiteten et signal til vestlig psykiatri om å revurdere sine vurderinger av risiko og nytte ved antipsykotika og andre psykofarmaka, og om ikke å basere seg ensidig på symptomreduksjon som primært utfallsmål.
***
Oversetters anmerkning: For enkelthets skyld bruker vi de engelske forkortelsene: MFT – Medication free treatment og TAU – Treatment As Usual i denne artikkelen.
