Hva skjer i vårt indre liv når trygghet, omsorg og tilstedeværelse har vært brutt eller fraværende i barndommen? Dette er et av spørsmålene psykiater Peter McGovern forsøker å gi svar på i en nylig publisert artikkel i The British Journal of Psychotherapy.
Nyhetsartikkelen ble først publisert på modum-bad.no, og er gjengitt med tillatelse.
I artikkelen: «From Absence to Presence- Symbolizing early object loss and symbolic failures in psychoanalytic trauma therapy», undersøker psykiater McGovern hvordan traumatiske erfaringer kan fortsette å prege menneskets indre verden – lenge etter at hendelsene er over.
Påvirker psykisk helse, relasjoner og selvfølelse
– Det er en stor ære å bli publisert i et så anerkjent tidsskrift, sier McGovern.
Til daglig jobber han ved Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo. Der møter han pasienter som kommer til behandling for sine traumer.
– Traumeerfaringer fra barndommen kan påvirke psykisk helse, relasjoner og selvfølelse langt inn i voksenlivet. Mange vil kjenne seg igjen i følelsen av det å være alene, selv sammen med andre.
Tapet kan bli værende som et fravær i den indre verden, og senere kjennes som tomhet eller uro
Når traumer blir indre virkelighet
– Traumer handler ikke bare om det som skjedde, men om hvordan de fortsetter å leve videre i vårt indre liv – i følelser, minner og indre bilder av oss selv og andre, sier McGovern.
– Når et barn mister følelsesmessig kontakt med en viktig omsorgsperson, oppstår et usynlig tap – ikke nødvendigvis av en person, men av opplevelsen av å være holdt, forstått og elsket. Dette tapet kan bli værende som et fravær i den indre verden, og senere kjennes som tomhet eller uro.
Et indre landskap av fravær
McGovern beskriver hvordan slike erfaringer påvirker vår indre verden – hvordan tanker, følelser og selvbilde formes av tidlig fravær av emosjonell støtte.
– Mange mennesker lever med en følelse av at noe mangler inni dem, uten å vite hva. Det er ikke nødvendigvis depresjon eller sorg, men en mer grunnleggende opplevelse av å stå utenfor sitt eget følelsesliv, sier han.
Tidlige tap kan også påvirke hvordan vi opplever andre mennesker i dag.
Terapi handler om å gi følelser og tanker et språk der det tidligere bare var stillhet
– Det handler ikke bare om relasjoner utenfor oss, men om de relasjonene vi bærer inni oss. Når de indre bildene av andre preges av fravær eller avvisning, kan det kjennes som om noe i oss selv er borte.
Når vi opplever følelsesmessig fravær tidlig i livet, kan det bli vanskelig å utvikle et rikt indre liv. I stedet for å kunne tenke og føle fritt, må vi ofte beskytte oss. Terapi handler da om å gjenopplive denne indre verdenen – å gi følelser og tanker et språk der det tidligere bare var stillhet.
Psykisk heling
I arbeidet trekker McGovern fram tenkere som Melanie Klein, Donald Winnicott, Wilfred Bion og André Green. Dette er teoretikere som alle har utforsket hvordan fravær, tap og relasjonelle brudd former vårt indre liv, og hvordan psykisk heling kan skje gjennom at erfaringene blir holdt og tenkt sammen med et annet menneske. I terapi kan dette bli synlig gjennom små hendelser.
Terapi kan beskrives som et felles mentalt rom der gamle erfaringer kan oppstå på nytt, men denne gangen sammen med en annen som tåler det
– Kanskje terapeuten blir syk, eller må utsette en time. Reaksjonen kan være overveldende – som om hele forbindelsen bryter sammen. Da er det som om et gammelt sår våkner til liv igjen, forklarer McGovern.
Han beskriver terapi som et felles mentalt rom der gamle erfaringer kan oppstå på nytt, men denne gangen sammen med en annen som tåler det. Når terapeuten tåler sterke følelser uten å trekke seg unna, hjelper det pasienten å holde ut det som tidligere føltes uutholdelig.
Fra fravær til nærvær
Når terapeuten tåler stillheten sammen med pasienten, uten å trekke seg unna, kan noe nytt skje.
– Det tidligere uutholdelige kan gradvis bli tenkbart. Pasienten opplever at relasjonen tåler både nærhet og avstand, og det skaper rom for å føle på nytt, sier McGovern.
Han beskriver dette som en bevegelse fra «forfølgende fravær» til «symbolsk fravær» – fra et smertefullt tomrom som jager oss, til en erkjent mangel som kan rommes og forstås. Over tid kan det som før var delt opp i fragmenter – tanker, minner og følelser – samles til et mer sammenhengende indre bilde av seg selv og andre.
– Det handler om å gjøre det indre livet levende igjen, om å oppdage at det finnes mening også i stillheten.
Når terapeuten tåler stillheten uten å trekke seg unna, kan pasienten for første gang erfare at relasjonen består – også når den settes på prøve
En ny forståelse av endring
Endring handler ikke alltid om innsikt, men om å erfare at man ikke faller fra hverandre når noe blir vanskelig.
– Når pasienten merker at den andre blir stående, blir det mulig å oppleve både tilknytning og frihet på samme tid. Det gir en mer levende indre verden – der følelser, minner og relasjoner kan eksistere side om side, sier McGovern.
Han håper artikkelen kan bidra til en dypere forståelse av hvordan traumer spiller seg ut i vårt indre liv – og hvordan fravær kan møtes, forstås og omskapes i en trygg relasjon.
– For meg handler det både om å forstå hvilken plass fraværet har hatt, og om å gjenopprette forbindelsen der kontakt en gang gikk tapt, sier McGovern.
Om forfatteren
Peter McGovern arbeider som overlege og psykiater ved Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo. Han har bred erfaring med behandling av traumer, angst og relasjonsvansker, og underviser jevnlig om psykoanalytisk traumeforståelse og gjenoppretting av indre trygghet. Han har også privat praksis og kan kontaktes på epost [email protected]
Her kan du lese artikkelen i The British Journal of Psychotherapy.
