– Vi må adressere elefanten i rommet og få en barnelov som tar samværsvegring på alvor. Samtaleterapeut Lill Stella Høslom etterspør økt kompetanse på relasjonsskadelig favorisering og fiendtliggjøring ved samlivsbrudd.
Forslag til ny barnelov har nylig vært på høring, og er nå til behandling. Intensjonen med en ny barnelov er å få til likestilt foreldreskap, felles omsorg for barn etter samlivsbrudd, motvirke samværshindring og så langt mulig samarbeide om å ivareta helsen, livskvaliteten og utviklingen til barnet.
Foreldrefiendtliggøring er ikke nevnt med et ord i det nye høringsforslaget. Når vi ikke tar hensyn til foreldrefiendtliggjøring, så vil vi aldri kunne hjelpe utsatte barn og foreldre på en adekvat måte. Vi kan ikke fortsette med mer av forebyggingen som ikke fungerer ved foreldrekonflikter, vi må få til adekvate hjelpetiltak i tillegg til regulering gjennom lovverk.
Pågående epidemi av kontaktvegring
Den internasjonale gruppen for studier av foreldrefiendtliggjøring PASG (Parental Alienation Study Group) avholdt sin tredagers konferanse ved Deichman i Oslo september 2024. Over 230 deltakere fra 23 land var representert, der 43 foredragsholdere formidlet fra sine forskningsresultater og studier. En observasjon mange har gjort seg, er en pågående epidemi av kontaktvegring mellom barn og forelder.
Tittelen på konferansen var «Fremme barnets beste», hvor hovedbudskapet var å ta på alvor den trussel foreldrefiendtliggjøring representerer mot barns interesser, helse og velvære. Faren for tap av foreldrekontakt er lite anerkjent og dårlig forvaltet i mange land, blant dem Norge. Konferansen hadde som mål å synliggjøre internasjonal innsats for å forbedre lovgivning, barneverntjenester, familieverntjenester og offentlig bevissthet for å fremme barnets rett til å opprettholde en god relasjon til begge foreldre, også etter skilsmisse.
I det psykologiske fagmiljøet pågår nå en debatt om det nært beslektede begrepet foreldrefremmedgjøring. Psykologforeningen viser til at begrepet er svært omdiskutert og mangler empirisk forskningsgrunnlag, som gjør at de ikke anerkjenner den faglige kvaliteten av konferansen.
Styreleder i PASG Norge, Eivind Meland, mener motstanderne av begrepet driver en form for akademisk ryktespredning om et folkehelseproblem, som i hvert fall ikke fremmer faglig kvalitet. Som Meland selv er inne på, bekrefter Psykologforeningen med sin kampanje at fremmedgjøring og fiendtliggjøring faktisk er et reelt samfunnsproblem.
Barn som brikke i foreldrekonflikt
Hovedendringene som er foreslått i ny barnelov, er at foreldre som flytter fra hverandre som hovedregel skal ha samme myndighet over barnet. Denne myndigheten er kalt foreldrefullmakt. For å motvirke samværshindring får domstolen en plikt til å treffe en midlertidig avgjørelse i samværshindringssaker dersom en av partene krever det. Avgjørelsen skal fattes innen en frist på fire uker så fremt det er mulig. En ny bestemmelse skal støtte opp om verdien av omsorg fra begge foreldre, og at foreldre så langt mulig må samarbeide om å ivareta helsen, livskvaliteten og utviklingen til barnet.
De aller fleste foreldre har likestilt foreldreskap som intensjon. Noen kan likevel la sin egen frustrasjon prege det relasjonelle mellom barnet og den andre forelderen. Men med en bevisst tilnærming og en felles forståelse mellom foreldre for at en slik skjevhet er skadelig for barnet, så vil foreldre kunne moderere seg og skadene i det relasjonelle reduseres. En slik uintendert polarisering mener jeg passer med begrepet foreldrefremmedgjøring.
Det er i de tilfellene hvor dette ikke skjer at det går over til fiendtliggjøring. I foreldrefiendtliggjøring utsettes barnet for indirekte vold med traumer og omsorgssvikt som resultat. I vår genuine tro på det gode i mennesket så opplever jeg en dissonans. Jeg ser at barnet blir «brikken» hvor utøveren kan drive fortsettelse av volden.
«I foreldrefiendtliggjøring utsettes barnet for indirekte vold med traumer og omsorgssvikt som resultat»
Eksempler på måter å utsette barnet for foreldrefiendtliggjøring er favorisering, sabotasje, manipulering, hjernevask, rollediffusjon, destruktiv parentifisering, enmeshment, og å skape fiktiv frykt og lojalitetskonflikt hos barnet.
Dette er noe jeg anser er valgte handlinger av voksne mot barn. Kompleksiteten er at barn utsatt for fiendtliggjøring får samme symptomer og reaksjonsmønster som barn utsatt for fysisk vold. Symptomer er angst, utmattelse, kognitive utfordringer og psykosomatiske plager. Skadede bånd i nære relasjoner fra tidlig alder kan få vidtrekkende konsekvenser for videre liv med eksempelvis radikalisering, rusmisbruk og voldskriminalitet.
Bør adresseres i loven
Barne- og familieminister Kjersti Toppe ser viktigheten av å få til en rask avgjørelse av samværsfordelingen for å unngå varig brudd mellom forelder og barn. Det blir vist til at kontaktvegring som får pågå over lang tid, kan lede til vansker med interaksjon mellom barn og forelder. Indirekte forstår ministeren alvoret ved foreldrefiendtliggjøring, den psykiske belastningen det representerer og at det krever handling. Da bør hun også adressere problemet i loven, slik at saksbehandlende praksis får rom til å sette inn adekvate hjelpetiltak.
Barnet har som oftest observert foreldrefiendtliggjøring lenge før skilsmissen er et faktum, men da som fysisk og eller psykisk vold mot forelder. Hos barn og utsatte foreldre gir dette et redusert toleransevindu og stressreaksjoner som «fight» og «flight». Det krever en annen tilnærming enn 4 ukers frister i domstolene.
Barna vil kunne hevde med skråsikkerhet at det er deres egen mening at de tar avstand fra foreldre, og at de nekter eller vegrer seg for kontakt. Jeg ser at instanser som skole, barnevern, helse, familievern og rettsvern som knyttes til foreldrekonflikten, kan bidra til å opprettholde volden når de ukritisk aksepterer barnets klare stemme, som ved foreldrefiendtliggjøring er resultat av et manipulert bilde av virkeligheten.
Behov for kompetent hjelp
Uten kompetanse på foreldrefiendtliggjøring så får vi som resultat at disse sakene bærer preg av følgefeil og mangler. Det trekkes slutninger uten et tilstrekkelig faktagrunnlag eller uten grunnlag i det hele tatt (synsing). Saker med samværsvegring behandles dermed verken på en vitenskapelig eller helsemessig forsvarlig måte.
Med en bedre tilnærming vil barna kunne få god nok relasjon med både mor og far. Det er da viktig at vi får et lovverk og en myndighetsutøvelse som er kvalifisert og kompetent til å håndtere disse sakene.
«Saker med samværsvegring behandles verken på en vitenskapelig eller helsemessig forsvarlig måte»
La oss se til Irland og Danmark, hvor fokuset først og fremst er på barnet. I Irland får barnet hjelp til å utvikle evne til kritisk tenking og balanse. Det styrkes i å unngå manipulering, får hjelp til å fokusere på problemløsing og utvikle kommunikasjonsferdigheter. Barnet får hjelp til å være barn, og det blir hjulpet gjennom frigjøring av vanskelige følelser.
I Danmark er det opprettet en avtale mellom regjering og partier hvor de går inn for å avdekke problematikken og utarbeide guidelines. Dette gjør de i samarbeid med barnesakkyndige psykologer med nødvendig kompetanse. Formålet er å balansere kompleksiteten, øke den faglige forutsetningen for å spotte den psykiske volden, hjelpe og hindre at barnet mister kontakten med den ene forelderen.
Jeg ser følgelig flere studier og forskningsrapporter på belastningen hos barn og foreldre ved foreldrefiendtliggjøring. Deriblant studien fra University of West London som beskriver økte symptomer av PTSD hos barn utsatt for foreldrefiendtliggjøring.
Vi må ha en edruelig tilnærming til ny barnelov som tar samværsvegring alvorlig, vi må adressere elefanten i rommet – foreldrefiendtliggjøring – og sette inn adekvate hjelpetiltak slik det er gjort i Danmark og i Irland.
***
