TILBAKESLAG: - Nedleggelse på Blakstad vil fjerne den lovpriste medikamentfrie omsorgsmodellen fra internasjonal offentlig bevissthet, skriver vitenskapsjournalist Robert Whitaker (bildet) i en ny artikkel. Han følger nøye med på utviklingen i Norge. Foto: Mad in America

Støre-regjereringen har satt en stopper for utviklingen av medisinfrie tilbud, mener Mad in America-stifter Robert Whitaker. Forvitringen etter iherdig norsk pionerinnsats på psykisk helsefeltet går ikke upåaktet hen i internasjonale kretser.

– For bare få år siden var Norge en modell for en revolusjonerende endring i psykiatrien som andre land kunne følge. De tre medisinfrie tilbudene ved Åsgård i Tromsø, Hurdalsjøen Recoverysenter og Blakstad i Vestre Viken ga pasientene et valg om bruk av psykiatriske medikamenter.

Det skriver vitenskapsjournalist og grunnlegger av Mad in America, Robert Whitaker i en ny og lang artikkel på deres nettside. Han bemerker at Mad in Americas omtale av opprettelsen av det medisinfrie tilbudet i Tromsø i 2017 hadde over 100 000 lesere i løpet av første uka, og er blant de mest leste sakene hos Mad in Americas noensinne.

– Disse tre avdelingene var ikke avhengige av tvangspraksis, de ble støttet av brukergrupper, og – ifølge pasientberetninger og den begrensede forskningen som er tilgjengelig – ga de gode resultater. Whitaker viser samtidig til WHO og FN som anså de norske helseforetakene som pionerer i et internasjonalt paradigmeskifte innen psykisk helsevern.

– Likevel, til tross for suksessen til disse initiativene, har ett stengt helt ned, og de to andre er truet med å bli nedgradert til poliklinisk behandling, noe som selvfølgelig vil bety at de ikke lenger representerer noen reell reformmodell for andre land å følge.

Urolig for BET

Whitaker uttrykker spesiell bekymring for BET-seksjonen ved Blakstad. – Det er innført programmer basert på BET ved to andre norske sykehus, men Blakstad er sentrum for denne tjenesten. Nedleggelse på Blakstad vil fjerne denne omsorgsmodellen fra internasjonal offentlig bevissthet, skriver Whitaker i artikkelen.

Han begrunner viktigheten av at hjelpen må henge sammen med nedtrapping: – Psykiatriske medikamenter antas å hindre bedringsprosessen fordi de er designet for å undertrykke uønskede indre opplevelser, og så er det nettopp den indre erfaringen som er nødvendig for å hjelpe pasienter med å overvinne frykten de bærer på, skriver han.

Mad in America-generalen trekker fram tidligere helseminister Bent Høies (H) beslutning om å innføre medisinfrie behandlingsalternativer i de fire regionale helseforetakene i 2015, men som under Arbeiderpartiets regjeringstid har resultert i nedleggelser og reduserte tilbud som alternativ til den tradisjonelle biomedisinske psykiatrien.

Det betyr en behandlingsmodell som vil fortsette med bruk av både tvang og medikamenter. En behandling som er i strid med internasjonale krav og føringer, og som reduserer mulighetene for tilfriskning drastisk.

Whitaker har fulgt nøye med på utviklingen i Norge de siste årene, og har besøkt stedene han skriver om. Han har også snakket med flere pasienter og ser et mønster i hvordan flere av de som har vært avskrevet som «behandlingsresistente» i den medikaliserte psykiatrien har funnet en vei tilbake til et verdig og fungerende liv når de klarer å komme av psykiatriske medikamenter.

En kamp mot makten i det bestående

– Det siste året har vært et hardt slag for den medisinfrie satsingen i Norge, sier Mette Ellingsdalen, leder i We Shall Overcome, til Mad in America. – Alt som er oppnådd har vært truet, og selv om vi fortsatt kjemper, er det en demonstrasjon av hvor den virkelige makten i det psykiske helsevernet ligger. Da Hurdalsjøen stengte mistet vi flertallet av medisinfrie døgnplasser. Dersom BET Blakstad og Nedre Romerike DPS nå stenger ned, sitter vi igjen med mulighet for noen få senger i Tromsø. I sum er dette et tragisk utfall etter tolv år med hardt arbeid.

Kjemper for paradigmeskifte: Mette Ellingsdalen i WSO. Foto: Privat

Whitaker mener at det medisinfrie tilbudet Høie opprettet trolig ikke fikk sterk nok posisjon til å stå imot ledere i psykiatrien som har motsatt seg den medisinfrie satsningen. – Det er lett å forstå hvorfor de ville være så imot. Helseministerens befaling fungerte som kritikk av behandlingene de hadde tilsyn med på landets psykiatriske sykehus, der tvang er vanlig og psykiatriske medikamenter, ofte foreskrevet i overflod, er en førstelinjebehandling.

Han fortsetter: – Som sådan kan den internasjonale interessen og rosen fra WHO og FN for de medisinfrie initiativene forventes å øke motstanden innen norsk psykiatri. Den internasjonale hyllesten av initiativene skjedde mot et offentlig bakteppe som fortalte om hvordan tvangsbehandling var vanlig i Norge, med pasienter som ble utsatt for isolasjon, beltelegging og tung medisinering i konvensjonelle sykehusmiljøer.

– Det var ikke en offentlig fortelling som mainstream-psykiatrien i Norge kunne omfavne, men snarere en den var klar til å bestride.

Whitaker er redd for at nedleggelsen av Hurdalsjøen, sammen med forslag om nedleggelse av medisinfrie døgntilbud i Tromsø, på Blakstad og Nedre Romerike DPS, er en fortelling om en potensiell revolusjon i psykiatrien, født for åtte år siden, som nærmer seg slutten.

Potensiell systemisk endring

Lovnaden fra helseministeren som beordret de fire regionale helseforetakene å tilby medisinfri behandling, også for psykotiske pasienter, representerte en potensiell systemisk endring av psykiatrisk behandling i sykehus. Det er derfor det vakte internasjonal oppmerksomhet og ros når observatører kom for å besøke disse miljøene.

Men selv om små lommer av slik omsorg kan bevares i det nåværende systemet, er ikke Høies forordring lenger til stede, og sånn sett er revolusjonen slått ned. Den institusjonelle makten som finnes i sykehuspsykiatrien har gått seirende ut, skriver Whitaker.

Likevel har Whitaker bitt seg merke i at protestene i Norge fortsetter, og at det bidrar til å «blåse frisk luft på de døende glørne» for de revolusjonerende helsetjenestene.

– Selv om motstanden mot endring på en eller annen måte har styrket seg i Norge, fortsetter også kravet om et paradigmeskifte å vokse, fordi det handler om menneskerettigheter, vitenskap og humanisme, sier Mette Ellingsdalen til Mad in America.

Det ventes at Vestre Viken helseforetak i nær framtid skal fatte en beslutning om døgntilbudet ved BET-seksjonen skal legges ned. Inntrykket som gis er at BET skal organiseres som poliklinisk/ambulant tjeneste når virksomheten på Blakstad flyttes til nye lokaler i Drammen i 2025.

En nedleggelse av døgntilbudet med BET vil være et nytt steg i retning av å sette kroken på døra for et tiltrengt og fremtidsrettet medisinfritt psykisk helsetilbud i Norge.

Bli med på opprop om å bevare døgntilbudet ved BET-seksjonen

Lenke til opprop.net

Lenke til engelsk opprop på change.org

Les også: Inviterer til opprop mot nedleggelse av BET-seksjonen ved Blakstad sykehus