Vi kan finne styrke og mening i utforsking av åndelige kriser

– Åndelige opplevelser bør forstås som verdifullt for tilfriskning, og ikke behandles som sykdom eller galskap. Den svenske sosialterapeuten Savannah Rosén gir råd om hvordan vi kan hjelpe mennesker i krise som har gjort transpersonlige erfaringer.

Som terapeut i sosialt arbeid møter jeg mennesker i vanskelige livssituasjoner. Jeg mener å se at mange med en tidlig traumatisering har ulike opplevelser av åndelighet i livet. Dette synes ikke å passe inn i den sekulære, biomedisinske tilnærmingen. Men også sosialt arbeid og psykoterapi kan finne det vanskelig å romme disse levde erfaringene.

In the West, to believe in the existence of spirits is to risk being labeled “mad”… (1)

Det jeg opplever er at åndelighet eller spiritualitet for mange gir håp, mening og energi til å gå videre og samtidig forholde seg til lidelse. I terapirommet snakker vi om hvordan vanskelige livshendelser påvirker oss. Men vi snakker også om hva som har fått oss til å overleve og gitt styrke til å bevege oss mot en fremtid – til tross for store lidelser.

Minst halvparten av de jeg møter i samtaler sier de har et indre forhold til en åndelighet som de opplever som hjelpende og støttende på ulike måter. Dette til tross for at rundt 80% av svenskene tar avstand fra religion. Andelen svensker som tror på en høyere livskraft er imidlertid høyere enn for andre europeere. For mange er det forskjell på religion og åndelighet og hvordan det kommer til uttrykk i hverdagen (2).

Åndelighet som hjelp til krisemestring

Mange velger å ikke snakke om transpersonlige erfaringer i terapi fordi de er redde for å bli behandlet som om de er gale (3). Denne frykten er dessverre ikke ubegrunnet. En kvinne fortalte om en transpersonlig opplevelse som fylte henne med kjærlighet. Hun ble diagnostisert med psykose i svensk psykiatri (4).

En lege delte fra sine opplevelser: «Jeg følte en dyp forvandling av meningen med alt som hadde skjedd i livet mitt. Jeg fikk forsikringer fra selveste himmelen om at jeg ikke trengte å skamme meg lenger, at jeg var elsket for all evighet. Alt som eksisterte var hellig. Engler var overalt, vakre og skremmende» (5).

Han ble innlagt på sykehus og medisinert. Og ble fortalt at denne psykosen var noe han måtte leve med resten av livet – en biologisk abnormitet. Legen beskriver at hans redning var å finne en privat psykiater som ga hans erfaring et annet narrativ; en åndelig krise.

To britiske forskere mener at den åndelige krisen inneholder både psykologiske, materielle og åndelige opplevelser og derfor er en «psyko-spirituell» krise. De mener at krisen ofte kommer i to faser:

Den første fasen med gjennombruddet, hvor personen blir som en fremmed i samfunnet og får tilgang til en annen verden. Og krisefasen, der det psykologiske og traumatiske innholdet bearbeides og integreres (6).

Ikke alle som går gjennom traumatiske hendelser har behov for tett oppfølging og stabilisering over tid. Mange har et mindre dramatisk forhold til sin åndelighet. Slik som Marit.

Marit

Jeg sitter sammen med Marit (40), som har vært utsatt for vold og overgrep i familien gjennom hele oppveksten. Etter noen sesjoner begynte Marit å snakke om sin kontakt med engler, noe som hadde kommet spontant til henne i ung alder. Hun prøvde først forsiktig og sa noe kort i forbifarten, men som jeg plukket opp og ble værende ved. Dette åpnet opp for at hun også kunne dele denne historien.

Hun beskriver hvordan hun, da hun var liten, lå i sengen og hørte foreldrene skrike og slåss. I disse øyeblikkene av terror hadde hun noen ganger forsvunnet inn i et lys som var varmt og trygt for henne. I lyset var det engler, og de sa at de alltid var med henne, uansett hva som skjedde.

Hun beskriver det som at når hun føler deres nærvær, opphører angsten og hun blir helt stille på innsiden, hun kan hvile og hun kan føle seg trygg. For henne er det en hellig opplevelse som har gitt henne en kontakt med et indre rom som bare er hennes. Som et lys som eksisterer i livet hennes samtidig som og ved siden av smerten. Uten den hadde jeg ikke klart å leve, sier Marit.

Dette er en type skildring jeg har fått flere ganger, hvor åndeligheten er uproblematisk å innlemme i hverdagen. Åndelige opplevelser er likevel viktig å sette ord på, men mange kvier seg fordi de er redde for å bli sett på som gale. En lysende hemmelighet ved siden av de mørke hemmelighetene om vold og overgrep.

Åndelige opplevelser er viktig å sette ord på, men mange kvier seg fordi de er redde for å bli sett på som gale

Mulig reparasjon ved transcendens?

Åndelige opplevelser kan være en kompensatorisk tilknytning som ikke er uvanlig for de med vanskelige livshendelser (7). I en studie av 30 personer med psykose ble det funnet høy grad av utrygg tilknytning og i 2/3 av tilfellene brukte personene en åndelig representasjon som tilknytningsperson. Intervjuene viste at deltakernes indre arbeidsmodeller for relasjoner og tilknytning ble endret til det bedre av denne prosessen. Spesielt ser det ut til at prosesser som involverer åndelig mestring kan skape dype psykologiske endringer (8).

Også innenfor psykiatrien blir det åndelige aspektet lagt merke til. En psykiater mener psykotiske opplevelser som involverer åndelige kriser fører til bedret funksjon og gir vanligvis et kortere behandlingsforløp (9).

Medikalisering

Som terapeuter trenger vi ikke å ta stilling til eksistensen av en metafysisk virkelighet. Det viktige er at vi ikke ser på transpersonlige erfaringer som sykelige, da de i mange tilfeller er hjelpere, en redning, og for personen en faktisk opplevelse.

Fenomenologi og respekt for menneskers levde erfaringer kan hjelpe oss med å møte disse erfaringene med åpenhet. Erfaringer som beveger seg på en skala fra ytterpunktet helt uproblematisk og som er mulig å integrere i hverdagen, til de ekstreme opplevelsene hvor du blir overveldet av styrken i opplevelsen og som hemmer den daglige funksjonen. Personen mister fotfestet og havner i en eksistensiell krise med behov for lengre eller kortere støtte.

Det viktige er at vi ikke ser på transpersonlige erfaringer som sykelige, da de i mange tilfeller er hjelpere, en redning

I min masteroppgave i sosialt arbeid intervjuet jeg ni fagfolk innen helse- og sosialfag om hvordan man best kan møte og hjelpe mennesker i en krise med transpersonlige erfaringer. Det viste seg å ikke være noen manualbasert «one fits all»-tilnærming, men inneholder viktige komponenter som (10):

• en trygg relasjonell tilnærming,
• en ikke-medikaliserende tilnærming til fenomenet åndelig krise,
• stabilisering av symptomer (helst uten legemidler),
• hjelp til å sortere ut det psykologiske innholdet og bearbeide tidligere traumer og livshendelser, og
• anerkjenne det åndelige som reelt og meningsfylt.

Det kan argumenteres for at åndelighet ofte kan være en viktig komponent i tilfriskning, og at terapeuten kan og bør spørre om personens åndelighet, og om dette er en støtte i personens liv.

Det sekulære blikket i vårt samfunn veier trolig tyngre enn åndelige opplevelser, slik at dette ofte tolkes som avvik fra det normale. Men dersom vi hadde en annen fortolkningsmodell og narrativ, ville de bli oppfattet som uttrykk for en normal og meningsfull åndelighet (11).

Terapeuten bør spørre klienten om åndelighet kan være en støtte i personens liv, fordi dette ofte kan være en viktig komponent i tilfriskning

Mad studier

I et Mad studieperspektiv (se forklaring i ordboken under) kan vi skape rom for et annet narrativ innenfor det dominerende sekulære paradigmet. Mad studier er et relativt nytt felt som ønsker å ta menneskelige erfaringer på alvor og inkludere de med levd erfaring i forskning og kunnskap (12,13). Mad studier gir rom for livshistorie, traumekunnskap og retten til å definere transpersonlige erfaringer som meningsfulle. Dette uten å bli møtt med skepsis og medikaliserende tolkninger som avvik, psykose eller galskap.

Mad studier legger vekt på «… betydningen av en endring i vestlige samfunn og hvordan vi forholder oss til mennesker som opplever dypt menneskelige, meningsfulle og såkalte «uvanlige» tilstander. (14).

For å gi plass til disse erfaringene i en profesjonell samtale, må vi starte med oss selv:

• Hva tar jeg som terapeut med meg inn i relasjonen til den andre personen?
• Hva er mitt paradigme, mine verdier, hva er mitt forhold til transpersonlige erfaringer?
•  Kan jeg søke veiledning eller opplæring for å lære mer?

Dette kan beskrives som en bevisst holdning i arbeidet, der vi hele tiden må reflektere over oss selv og hvordan våre fortolkende rammer påvirker mennesket vi møter (15).

Jeg avslutter med følgende utsagn fra legen som fant sin redning ved å forstå sine uvanlige opplevelser som en åndelig krise (5):

”If I had accepted the medical model of my experience, I would not have survived to tell this tale. Despair would have consumed me.”

Lenke til Savannah’s masteroppgave i sosialt arbeid: Å møte en åndelig krise i en profesjonell kontekst. Et Mad studie-perspektiv på medikaliseringen av transpersonelle erfaringer.

Ordbok

Transpersonlig teori fremhever at vi er mer enn vår person, at det er en åndelig/spirituell dimensjon ved eksistensen og mennesket (16).

Transcendens beskrives som en åndelig oppvåkning der egogrenser oppløses og vanlig og hverdagslig erfaring overskrides (17). Disse erfaringene inkluderer både en legemliggjort følelse og en overskridelse og utvidelse av kroppsgrenser, for eksempel sammenslåing med «Gud» eller en universell bevissthet (18).

Medikalisering betyr at språket vårt er blitt psykiatrisk og vår hverdagsforståelse av lidelse i dag gis medisinske forklaringer (19,20) Vi er gjennomsyret av en medisinsk kultur, der vitenskapen har overtatt for å svare på meningsspørsmål og at eksistensiell lidelse blir medikalisert og sett på som sykt. Biologisk psykiatri ignorerer individets sosiale kontekst og vanskelige livshendelser som årsaker til lidelse (20).

Åndelig krise er et begrep i transpersonlig psykologi og brukes for å beskrive en «psyko-åndelig» krise (6). Begrepet ble skapt av psykiateren Stanislav Grof og hans kone Christina, som gjennom sin levde erfaring skapte et teoretisk rammeverk og metoder for å møte disse menneskene, ikke som psykotiske, men som opplever ekstreme mentale tilstander, bevissthetsnivåer og åndelige opplevelser (21).

Mad studier som perspektiv søker å utfordre de dominerende diskursene og ideologiene som bidrar til den dominerende biomedisinske modellen. Samtidig ønsker man å utvide muligheten for at menneskers erfaringer og uttrykk for mentale og emosjonelle tilstander er forskjellige og også bør få lov til å være det (22). Dette inkluderer også transpersonlige erfaringer (23).

Referanser

1. Letcher, A. (2007). Mad Thoughts on Mushrooms: Discourse and Power in the Study of Psychedelic Consciousness. Anthropology of Consciousness, 18(2), 74-98.
2. Stiernstedt, J. (2020) Den galna psykiatrin: om bristen på andlighet, samtal och psykoterapi. Siljans Måsar.
3. Roxburgh, E., & Evenden, R. (2016). ‘Most people think you’re a fruit loop’: Clients’ experiences of seeking support for anomalous experiences. Counselling and Psychotherapy Research, 16(3), 211-221.
4. Timander, A. (2021). Recovery through spirituality. Tidskrift För Psykisk Helsearbeid, 2021, Vol. 18, Iss. 1, Pp. 15-.24, 18(1), 15-24.
5. Whitney, E. (1998). Personal accounts: Mania as spiritual emergency. Psychiatric Services 49.12. 1547-1548.
6. Evans, J. & Read, T. (2020). Breaking open. Finding a way through spiritual emergency. Aeon.
7. Granqvist, P. (2020). Attachment in Religion and Spirituality. New York: Guilford Publications.
8. Huguelet, P., Mohr, S., Rieben, I., Hasler, R., Perroud, N., & Brandt, P. (2015). Attachment and coping in psychosis in relation to spiritual figures. BMC Psychiatry, 15(1), 237.
9. Körlin, D. (2007). Tidskriften för svensk psykiatri. 3 aug. Tema: Själ och ande. Tidskrift för svenska psykiatriska föreningen, svenska barn- och ungdomspsykiatriska föreningen och svenska rättspsykiatriska föreningen. https://docplayer.se/68716501-Tidskriften-for-svensk-psykiatri.html
10. Rosén, J. (2023). Att bemöta en andlig kris inom en professionell kontext. Ett Mad studie perspektiv på medikaliseringen av transpersonella erfarenheter. Magister uppsats. Göteborgs Universitet.
11. Hodge, D. (2009). Secular Privilege: Deconstructing the Invisible Rose-Tinted Sunglasses. Journal of Religion & Spirituality in Social Work, 28(1-2), 8-34.
12. Rodéhn, C. (2020). Galenskapsstudier. Tidskrift För Genusvetenskap, 41(3), 49-71.
13. Beresford, P. (2013). Foreword. I LeFrancois, B., Menzies, R., & Reaume, G (red). Mad matters: A critical reader in Canadian mad studies. (s. ix-xii). Canada Scholars Press Inc.
14. Timander, A. (2019). Kan disciplinen/rörelsen Mad Studies ha relevans inom ”psykisk ohälso- området”? Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 16(3), 166-172.
15. Carrington, A, M. (2017). A spiritual approach to social work practice. I Crisp, B. (red). The Routledge Handbook of Religion, Spirituality and Social Work (1st ed., Routledge international handbooks). (s. 291-299). London: Routledge.
16. Cunningham, P. (2022). Introduction to transpersonal psychology: Bridging spirit and science.
17. Corneille, J., & Luke, D. (2021). Spontaneous Spiritual Awakenings: Phenomenology, Altered States, Individual Differences, and Well-Being. Frontiers in Psychology, 12, 720579.
18. Winter, A, & Granqvist, P. «Where the Spirit Meets the Bone: Embodied Religiospiritual Cognition from an Attachment Viewpoint.» Religions (Basel, Switzerland ) 14.4 (2023): 511. Web.
19. Burstow, B. (2013). A rose by any other name: Naming and the battle against psychiatry. I LeFrancois, B., Menzies, R., & Reaume, G (red). Mad matters : A critical reader in Canadian mad studies. (s. 79-90). Canada Scholars Press Inc.
20. Svenaeus, F. (2013). Homo Patologicus : Medicinska diagnoser i vår tid. Hägersten: Tankekraft Förlag, 2013. ISBN 978-91-86273-40-8
21. Grof, S. & Grof, C. (Red). (1989) Spiritual emergency – When personal transformation becomes a crises. Tarcher Putnam.
22. LeFrancois, B., Menzies, R., & Reaume, G (red). Mad matters: A critical reader in Canadian mad studies. (s. 79-90). Canada Scholars Press Inc.
23. Tenneys, L, J. (2022), Spirituality, psychiatry, and mad studies. I Beresford, P. & Russo, J (red). The Routledge international handbook of mad studies. (s. 290- 303). Routledge.