Ny forskning fant at mennesker med «alvorlig psykisk lidelse» som sluttet med antipsykotika etter første behandling, hadde større sjanse for bedring, selv når man tok hensyn til alvorlighetsgrad ved oppstart av studien.

Av Peter Simons, februar 2021
Oversatt av Olav Nyttingnes

I en ny studie fant Martin Harrow, Thomas Jobe og Liping Tong at sjansen for tilfriskning fra «alvorlig psykisk lidelse» var seks ganger høyere hvis pasienten sluttet med antipsykotika i løpet av de første to årene. Studien fulgte pasienter gjennom 20 år, etter at de var blitt diagnostisert med schizofreni eller affektive psykoser (bipolar lidelse og depresjon med psykotiske symptomer). Undersøkelsen er publisert i Psychological Medicine

Forskerne fant at de som sluttet med antipsykotiske medikamenter innen to år etter oppstart, hadde nesten seks ganger (5,989) større sjanse for bedring fra «alvorlig psykisk lidelse», og bare 13.4 % hadde risiko for å bli innlagt på nytt. 

Forskerne skrev: Etter det andre året i studien kunne fravær av antipsykotikabruk forutsi en høyere sannsynlighet for bedring og lavere sannsynlighet for reinnleggelse ved senere oppfølgingstidspunkter etter kontroll for andre bakenforliggende forklaringsfaktorer.  

Dette med å justere for andre (konfunderende) faktorer er viktig. Kritikere av funn som dette argumenterer ofte med at resultatene skyldes at pasienter med mer alvorlige symptomer tar medisinene, mens mennesker med mindre alvorlig psykose slutter å ta medisinene – selv når det ikke er belegg for noe slikt. 

Her gjorde forskerne sitt beste for å ta høyde for denne muligheten ved å justere den statistiske modellen slik at den tar hensyn til hvilken diagnose pasienten har, eller hvor alvorlige symptomene var ved oppstart. Dette kalles å «kontrollere for» eller «justere for» slike konfundere (eller bakenforliggende) forklaringsfaktorer. 

Harrow og forskningskollegene tok høyde for konfundering ved å kontrollere for «prognostisk potensiale». Ved første innleggelse ble deltakerne vurdert på flere mål på prognose (Valliant, Stephen’s Symptomatic Prognostic Index og Zigler’s Prognostic Index). Ved å bruke disse målene kunne forskerne sortere deltakerne i grupper med svak versus middels utsikt til bedring. Indeksene målte blant annet hvor alvorlige symptomer pasientene hadde, og hvilken utdanning de hadde fullført. I tillegg kontrollerte forskerne for alder, kjønn, rase, rusbruk, sivilstatus og antall tidligere innleggelser. 

Deltagere som ikke tok antipsykotika hadde omtrent seks ganger større sannsynlighet for bedring enn pasienter som brukte antipsykotika, uansett diagnostisk status, prognose, rase, kjønn, utdanning eller andre faktorer. 

Ifølge forskerne har noen studier vist at noen pasienter får kortvarig nytte av å bruke antipsykotiske medikamenter. De fleste av disse studiene varer fra noen få uker til noen måneder. Men mennesker diagnostisert med schizofreni og bipolar lidelse, og også depresjon, blir ofte foreskrevet antipsykotiske medikamenter for langtidsbruk – i mange tilfeller for resten av livet. 

Men forskningen på langtidsvirkningene tegner et urovekkende bilde. Ifølge Harrow og forskningskollegene er det slik at «En rekke studier indikerer at etter 2-3 år begynner det å gå bedre med mennesker med schizofreni og affektive psykoser som ikke tar antipsykotiske medikamenter, sammenlignet med de som bruker antipsykotika». 

Hvordan kan det å ta antipsykotika henge sammen med dårligere resultater? Ifølge Harrow og forskningskollegene, kan antipsykotika i seg selv bidra til psykose gjennom overfølsomhet for dopamin. Når antipsykotika blokkerer dopamin-reseptorer, kan kroppen prøve å rette opp dette ved å øke følsomheten for dopamin. I neste omgang kan dette gi mer psykose. 

Ifølge Harrow og forskningskollegene kan 30 % av de som har schizofreni og tar antipsykotika få dopamin-overfølsomhetspsykose. Blant de som vurderes til å ha såkalt «behandlingsresistent» schizofreni er det 70 % som kan erfare slik overfølsomhetspsykose. 

Harrow, Jobe og Tongs funn er i tråd med en økende mengde forskning som finner at langtidsbruk av antipsykotika skader fremfor å beskytte. Harrow og Jobe har tidligere publisert resultater fra 15-  og 20-årsoppfølgingen til denne studien, som samsvarte med disse nyeste resultatene. 

Wunderinks undersøkelse av pasienter med første-episode psykose fant at pasienter som sluttet med antipsykotika hadde dobbelt så stor sjanse for bedring som pasienter som fortsatte med medisinene. Forskere har også funnet at en stor prosentandel av pasientene ikke får noen ny psykotisk episode, selv om de ikke tar antipsykotika. Dette har ledet til en erkjennelse av at antipsykotika er unødvendig, i alle fall for noen grupper av pasienter som har psykose. 

Harrow, Jobe og Tong oppsummerer: 
Disse og tidligere data tyder på at etter 2 år blir ikke psykosesymptomene redusert av antipsykotika, og det går bedre med deltakere som ikke er på antipsykotika.

****

Harrow M, Jobe TH, Tong L. (2021). Twenty-year effects of antipsychotics in schizophrenia and affective psychotic disorders. Psychological Medicine, 1–11. https://doi.org/10.1017/S0033291720004778 
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33550993/ 
(Den engelske artikkelen er foreløpig bak betalingsmur)