Rolf Sundet, v/Universitetet i Sørøst-Norge skriver at Psykologien mister grepet om det som ligger utenfor den medisinske bobla. Foto: Martin Brink/Millenium/Scanpix

Rolf Sundet, klinisk psykolog etterlyser en debatt som er rotfestet i både pasienterfaringer, terapeuterfaringer, forskning og teori, om hva en psykologisk tilnærming til spesialisthelsetjenester skal være.

Krise i spesialisttjenesten for psykisk helse

Sundet skriver i sitt innlegg «I den evidensbaserte bobla» publisert i Psykologtidsskriftet.no, at det er en ressurskrise i det psykiske helseverndelen av spesialisthelsetjenesten, og at tjenestetilbudet ikke er forsvarlig. Han mener at dette handler om langt mer enn bare flere ressurser og folk.

Kunnskaps- og ferdighetskrise

Sundet viser blant annet til at den medisinske modellen stadig er blitt mer styrende for praksis, med sin klokketro på metoder med evidens fra randomiserte kontrollerte studier (RCT). Han skriver at; – psykologien mister noe av kunnskapen om individuelle variasjoner når psykologien presses inn i den medisinske modellen.
Sundet stiller spørsmålet om det ikke også er en kunnskaps- og ferdighetskrise der det å arbeide utenfor en medisinsk modell ikke lenger er en del av psykologenes kunnskaper og ferdigheter.

Sundet poengterer også at ; – tiltro til evidensbaserte metoder, kan gi et psykisk helsevern der behandlere lett kan forklare gode resultater med metoden, mens manglende endring forklares som en side ved pasienten.

Flere ressurser vil ikke løse problemene og krisen i våre tjenester skriver Sundet, og ønsker derfor en debatt om hvordan et snevert kunnskapsbegrep basert på RCT- studier hindrer psykologene i å oppdage og arbeide med individuelle variasjoner, og isteden risikerer å bli oppfattet som kvasipsykiatere.

Krenkede familier

Sundet skriver at han gjennom sitt arbeid i et familieteam i barne- og ungdomspsykiatrien,
møtte familier som hadde prøvd evidensbaserte metoder og ikke hatt hjelp av det.

Disse familiene som hadde forsøkt å få hjelp ved poliklinikken, følte seg ofte krenket over at deres perspektiv ikke var blitt hørt og tatt på alvor. Noe Sundet skriver at ikke skyldtes dårlige terapeuter, men vanskelige rammebetingelser som økte krav til dokumentasjon, utredning og diagnostikk. Samt at metoder med kunnskap fra randomiserte, kontrollerte studier ble vektlagt.

Tilbakemeldinger gav suksess

Sundet forteller at til tross for ressurspress mens han jobbet i familieteamet, hadde de suksess. De skulle gi hjelp til 11 familier i året, men familieteamet økte det til 100 familier i året.
Sundet skriver at de vektla tilbakemeldinger fra familien, noe som var en viktig årsak til suksess. – Det å samarbeide med barna, de unge og deres familier ved å følge deres ønsker, mål, preferanser, perspektiv og ideer om hva som skulle til for at vi kunne være til hjelp.

Tilbakemeldingssystemet ble brukt som et nødvendig samtaleredskap i arbeidet med å utvikle terapien. Videre viser han til at de ved å benytte familiens innspill til å utvikle og justere terapiløpet, kom mye lenger enn når et fastlagt, standardisert intervensjonsopplegg skulle følges. I tillegg brukte de langt mindre ressurser.

Les hele innlegget «I den evidensbaserte bobla» av Rolf Sundet på Psykologtidsskriftet.no
Innlegget til Sundet «I den evidensbaserte bobla» er en omarbeidet versjon av hans tidligere faginnlegg om «Krise i spesialisthelsetjenesten – noe mer enn en ressurskrise?», publisert på Psykologtidsskriftet.no. Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 9, 2019, side 680-682