Hva om livet kan være gledelig? Hva om vi kan unnslippe våre bristende identiteter, stigmatiserende diagnoser og skadelige medikamenter – og heller filosofere over hva som føyer oss sammen?
Bokomtale
Dyp glede. Inn i dypøkologien
Arne Næss
Red. Per Ingvar Haukeland
Flux forlag 2025 (Nytt opplag – utgivelsesår 2008)
Normalt omtaler jeg litteratur og kultur som er innen området for psykisk helse. Din første tanke er trolig at dypøkologi favner et helt annet område av livet. Der tar du feil, er min påstand. Og jeg er overbevist om at Næss ville sagt seg enig.
Dypøkologi er ikke et tema, det er en livsstil. Og enda mer enn en livsstil; det er en måte å forstå seg selv som en del av alt. Altså handler budskapet om identitet, innlevelse og verdivalg. Som igjen leder til holdninger og handlinger av transformerende dimensjoner. For den som strever med nedstemthet, tilhørighet og mening, er boken bokstavelig talt det glade budskap.
Tid til å glede seg over livet
Filosofen Arne Næss (1912-2009) var en stor tenker og engasjert samfunnsborger, med dyp innlevelse i livsvilkår for mennesker, natur og alt liv. I en alder av 27 ble han professor i filosofi ved universitetet i Oslo, en stilling han sa opp i 1970 fordi han ville ha tid til å glede seg over livet.
Han var engasjert i folkebevegelsen «Fremtiden i våre hender», deltok som aktivist ved Alta-aksjonen på slutten av 1970-tallet og nedla et stort engasjement for å vekke mennesker til etisk livsstil som var både bærekraftig og rettferdig i et globalt perspektiv. Næss øvde innflytelse på internasjonalt nivå og hadde en lang rekke publikasjoner og kontakter verden over.
«Dyp glede» tilbyr både en oversikt over miljøkampens begynnelse, viktige milepæler, betydningsfulle bidragsytere og avgjørende begreper for å forstå den dypøkologiske bevegelsen. Boken er en samling av Næss foredrag, tekster og filosofiske standpunkter. Forord, etterord og innledninger til hvert kapittel er skrevet av hans gode venn og samarbeidspartner gjennom mange år, Per Ingvar Haukeland.
Engasjement for en rettferdig verden
Hensikten med boken er å gjøre Næss filosofi tilgjengelig for folk flest. Dette er bokens andre utgave, og om temaet var aktuelt ved første utgivelse for søtten år siden, så er det enda mer brennhett i dag.
Næss skriver engasjerende, med tålelig forståelige modeller også for den som er uten filosofisk trening. Han er nært knyttet til norsk natur og kultur, og med et sterkt engasjement for en klasseløs og rettferdig verden. Og Arne Næss går langt, både i argumentasjon og i det livet han levde, for å føre de dypøkologiske prinsippene frem til handling.
Boken er en sjelden øvelse i å trekke praktiske og politiske konsekvenser ut av et filosofisk verdigrunnlag
Næss hevder at uansett hvor krevende livet er, så finnes det rik tilgang på livets egenverdi for alle. Eksempel på egenverdi er å kunne glede seg over et vennlig smil, den åpne himmelen og en vakker solnedgang.
For den som er kjent med filosofisk argumentasjon er boken lettlest og praksis-nær. For de som til vanlig leser skjønnlitteratur og annen sakprosa er boken en overkommelig innføring i filosofisk tekstoppbygging.
Symbolsk verdensforståelse
«La elva leve!» var slagordet fra Alta-aksjonen, hvor man kjempet for å hindre at vassdraget ble lagt i rør. Næss stilte seg sammen med samenes forståelse av et landskap som med sin helhet hadde rett til selvutfoldelse.
Det var ikke bare fisken i elva som skulle få gyte og leve. Det var heller ikke en kamp for å skjerme noen enkelte økosystemer som var å finne i myra. Ei heller var det snakk om vanntilgang for dyr som i årtusener har ferdet i traktene.
Det var også elva i seg selv, der den rant, fløt, fordampet og returnerte ut i et større hele som skulle få leve. Elven hadde rett til utfoldelse, der den fløt videre og inn i mennesker og dyr, ut i landskaper over hele kloden, for senere å komme tilbake som vann i hav og elv. Hvorfor det, kan man undre.
«Gestalter» er et vesentlig begrep i Næss budskap der han stiller spørsmålet: «Hva er den virkelige verden?». Vi har alle blitt lært det vitenskapen hevder, at verden består av fenomener og ting som kan spaltes ned til den minste detalj. Faktisk er dette vår kulturs kjennetegn på eksakt og korrekt viten.
Men er det ikke slik at mennesket forholder seg til verden symbolsk? Når vi for eksempel går i skogen, så er det ikke ett og ett tre som normalt sett er det som fyller våre sanser. Opplevelsen av å gå i skogen er heller den følelsen vi får av å gå imellom trær og vekster. Hvordan de plasserer seg i omgivelser er i sin helhet det som bestemmer vår oppfattelse av skogen som virkelighet, mener jeg at Næss kunne ha sagt.
Vi forholder oss til omgivelsene som helhet, som gestalter, og blir en del av hvordan alt står i forhold til alt. Når naturen og omgivelsene utslettes, ryddes og endres, så leder dette til at også mennesket føler en fremmedgjøring.
Naturens samspill
Alt henger sammen med alt, og mennesket har bare rett til å innskrenke natur og liv for å dekke egne vitale behov. Inngripen utover dette skader og sårer, og dette kjenner vi når vi identifiserer oss med naturens omgivelser og annet livs rett til selvutfoldelse.
Og det er her gleden kommer inn. Ved å anerkjenne at vi hører til kjeder av liv, plassert i naturens uutgrunnelige samspill, så vil vi føle tilhørighet og dyp glede. Da vil miljøhensyn og redusert forbruk føles lett og faktisk lede til tilfredshet.
Ved å anerkjenne at vi hører til kjeder av liv, plassert i naturens uutgrunnelige samspill, så vil vi føle tilhørighet og dyp glede
Boken er en sjelden øvelse i å trekke praktiske og politiske konsekvenser ut av et filosofisk verdigrunnlag. Næss maner til handling, og han bruker Gandhis ikke-voldbudskap som premiss for både språklig retorikk og politisk aktivisme i kampen for å redde kloden.
Han tegner også opp ulike scenarioer for vår felles fremtid, være seg vi går til drastiske tiltak for å redusere jordens befolkning og vestlig forbruk, eller ikke. Han avslutter med å dele sin drøm om et mangfoldig og kortreist samfunn, hundre år frem i tid.
Fratar menneskets ekte glede
Ved utgivelsen av dette opplaget har vi gjort et betydelig hopp i retning av 2084, året for Næss sin fremtidsdrøm. Samtidig må vi erkjenne at vi har tatt et langt steg i feil retning når det kommer til forbruk, inngripen i natur og utnytting av fattige lands ressurser. Ikke minst øker folketallet på jorden, og alt dette skjer til tross for kamper som Næss og mange andre kjempet for mer enn femti år siden.
De som trodde at miljøkampen er av ny dato kjenner altså ikke historien. Ifølge forfatteren hadde den sitt mest optimistiske og glødende momentum mellom 1965 og 1975.
Kan Næss ha rett, der han skisserer at forbrukersamfunnet ikke bare utsletter artsmangfold, men også fratar mennesket sin ekte glede? Og kan veien til sann selvutfoldelse nettopp være å leve oss inn i livsvilkårene for andre enn oss selv?
Mennesket er dypt forankret i naturen. Og nettopp det at mennesker i den industrielle verden ikke lenger virker til å føle dette intuitivt, kan være en av de viktigste svarene på nåtidens bristende psykiske helse. Det er i hvert fall min refleksjon ved bokens slutt.
Hilde Marie Rekstad
