Utvisning av mot og modighet i kampen for menneskerettigheter har stått sentralt bak prisen de to ble tildelt under Arendalsuka på tirsdag.
Berit Vegheim som jobber utrettelig for å få en slutt på stigmatisering av mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser. Ellen Ugelstad som bruker film som virkemiddel til kaste lys over tilstandene i psykisk helsevern. Sammen har de overbevist en enstemmig jury om at akkurat disse to var verdige årets pris.
Mangler vern mot menneskerettighetsbrudd
– Det er en stor glede å presentere Berit Vegheim, kriminolog og leder av bevegelsen Stopp diskrimineringen, som vinner av prisen. Hun har viet sitt liv og arbeid til å fremme menneskerettighetene til funksjonshemmede generelt, også innen psykisk helsevern. Hun er en modig og viktig røst i et landskap hvor det ofte kan være krevende å kjempe mot diskriminering og stigmatisering av mennesker med funksjonsnedsettelser, både på individ- og samfunnsnivå, skriver juryen i sin begrunnelse.
– Det er en stor ære å vinne denne prisen. Tusen takk. Vegheim benyttet anledningen til å si at kampen mot menneskerettsbrudd er hard, og prisen gir inspirasjon til å stå på videre. – Alle er enige om at menneskerettighetene skal verne borgerne mot maktmisbruk og overgrep fra statens side. Dette står også i stortingsmeldinger, men da er budskapet rettet mot andre land. Hun mener at funksjonshemmede ikke har det samme vernet mot menneskerettsbrudd som andre i Norge.
I den Europeiske menneskerettskonvensjonen fra 1950 finner vi et unntak fra forbudet mot frihetsberøvelse av personer som ikke har gjort noe galt, nemlig de som er såkalt sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere. Denne bestemmelsen viderefører eugenisk tankegods når det gjelder grupper som ble sett på som sosialt mistilpassede, fortalte Vegheim.
– Mens Norge har avskaffet lover og endret praksis overfor løsgjengere, alkoholister og narkomane, forsvarer man fortsatt innesperring av folk med psykososiale funksjonshemninger. Sånn skal det ikke være, mener hun.
Film kan speile samfunnet
– Prisen til Ellen Ugelstad er en anerkjennelse av hennes innsats gjennom flere år for å kaste lys over viktige problemstillinger og utfordre status quo. Hun løfter spesielt fram de pårørende sitt perspektiv, og setter et viktig fokus på menneskerettigheter innen psykisk helsevern. Prisvinneren har raust delt av egen erfaring i sine filmer, noe som gir andre mennesker muligheter til å sette seg inn i og forstå hvordan det kan oppleves å stå nær mennesker som lever med psykisk lidelse, heter det i juryens begrunnelse.
– Tusen takk til juryen for denne annerkjennelsen. Jeg er virkelig glad og rørt for å motta prisen. Ugelstad fortalte at film kan være et speil på samfunnet vårt, et supplement til forskning, grafer, statistikk og tall. – Forhåpentligvis har filmene jeg har laget, enten de er fiksjon eller dokumentar, fungert som speil; speil som får oss til å SE på nytt – til å strekke blikket.
Film gir oss de menneskelige historiene. Film kan gå inn i mørke avkroker og skildre virkeligheter vi har minimalt innsyn i. Film kan bevisstgjøre, validere, inspirere, opprøre, sette i gang bevegelser og tankestrømmer, sa Ugelstad, som også fikk fram at med film kan det usynlige bli synlig.
Min nyeste film «The Recovery Channel» er en kreativ protesthandling. Kanalen er et eksperimentelt, åpent prosjekt med rom for samtaler som kan fortsette i offentligheten. Hvordan står det til med rettighetene og ytringsfriheten til mennesker med psykososiale utfordringer? Hvordan kan vi gjenoppdage vår felles menneskelighet?, undret Ugelstad.
– Jeg mener at dagens økonomiske styringsmodeller er undertrykkende og forankret i en menneskefiendtlig tankegang som ikke gagner pasienter, pårørende eller ansatte. Når det oppleves undertrykkende er også ytringsrommet innskrenket. Vi trenger behandling som likestiller oss og som skaper humane og verdige møter, fortalte Ugelstad. Som til slutt i sin takketale trakk fram håpet som en viktig drivkraft for sitt arbeid.
Hele juryens begrunnelse kan du lese her.
