Å leve med døden i tankene

- Hva hjelper det å kjempe seg gjennom rus, kriminalitet og psykisk uhelse når man alltid blir stående i døråpningen? Marte-Laurence Fremstad tror vi kan gjøre strevet med å passe inn litt lettere om vi våger å bygge et samfunn som virkelig gir plass til dem som prøver.

Horisontal dissosiasjon: Systemets angst for psyken

- Som kliniker i barne- og ungdomspsykologien er jeg overbevist om at vi er på vei mot et galt sted. Psykologspesialist Per Are Løkke antyder at dagens samfunn masseproduserer psykiske lidelser vi ikke har modeller for å takle.

Mens de på toppen snakker om sine millioner på TV, sitter vi på gulvet...

Da legen Mozzie Marvati så toppene i Helse Nord forsvare sine lønninger på Debatten på NRK, kokte det inni han: - Problemet er et system med for mange sjefer der ansvaret bare skyves videre. Til slutt havner alt ansvaret hos oss, de som faktisk møter pasienten, skriver han.

Vi er med deg! En appell for menneskesinnet

- Vi roper for de som trodde medisinene skulle hjelpe, men som gled inn i tåkeheimen fordi de trodde de måtte svelge unna. Siv Helen Rydheim har skrevet en appell i diktform i anledning den kommende rettssaken til Inger-Mari Eidsvik.

Fra tilskuer til deltaker i eget liv: Er det galt å riste støv av...

Ingen er fastlåst i en diagnose. Vi er alltid i bevegelse. Alltid mer enn et system kan fange. Psykisk helsevern bør åpne rom for denne ufullendtheten, ikke lukke den, skriver pedagog og terapeut Svenn Erik Knutsen.

Vi bærer de døde i oss som uferdige melodier

Sorgen etter at våre kjære har gått bort, er ikke bare tomhet, men et mulighetens rom. Det er et sted der fravær og nærvær smelter sammen. Her kan vi snakke med de vi har mistet, fortelle de om det livet som fortsatte uten dem, og høre deres stille svar i hjertet vårt. I dette rommet blir kjærligheten mer kompleks, mer uferdig, men også mer levende, som et bevis på at det å elske også innebærer å våge å miste.
Synapse mellom to nerveceller, hvor nevrotransmittere (signalstoffer) overføres mellom dem. Illustrasjonsbilde.

Biologiske markører for ulike psykiske lidelser er ikke funnet

Innenfor det rådende biomedisinske paradigmet, er alvorlige psykiske lidelser nærmest per definisjon noe som skal behandles kjemisk. Selv om hypotesen om kjemisk ubalanse er avkreftet, har ikke dette ført til endringer i praksis. Debattinnlegg av Ragnfrid Kogstad, tidligere publisert på forskersonen.no.
Skjermdump fra NRK Brennpunkt-serien «Psyk» 2025

«Psyk»: Gamle løsninger på gamle problemer

Hva er egentlig psykiske lidelser, hvordan henger det sammen med relasjonen til andre mennesker, og hva vil det si å bli bedre? Tolv fagpersoner ved Høgskulen på Vestlandet er samstemt i at løsningene som dokumentaren Psyk presenterer for den psykiske helsetjenesten fremstår fragmentert og uten et klart mål.

Fra pasient til navigatør: et nødvendig paradigmeskifte i vår forståelse av psykisk helse

Når systemet til stadighet behandler mennesker som objekter for intervensjon, undertrykkes vår medfødte og nødvendige evne til selvhjulpenhet. Filosof Farhan Shah og kybernetiker Per Andreas Langeland ser behov for en helsetjeneste som får mennesker til å gjenvinne sin posisjon som aktive navigatører i eget liv.

Fanget av systemet – forløst av mennesker

Bærekraftige og humaniserende endringer i psykisk helsevern begynner ikke med nye former for kontroll og tekniske løsninger, men med å gi rom for menneskemøter som tåler stillheten og det uferdige. Det starter mellom mennesker. Tommy Winther, med sin dyrekjøpte innsikt, maner til nye tanker og en kritisk distanse til systemer som kan gjøre mer skade enn nytte.

Når den overgrepsutsatte forteller, er det som om personen skaper det skamfulle og pinlige.

Vi har trekk av en æreskultur, skriver professor i klinisk psykologi Marit Råbu i denne ytringen om seksuelle overgrep mot barn. Hun har lest boken "Trist tiger" av Niege Sinno og bekrefter at de som forteller om overgrep må være forberedt på å bli utstøtt. Ved å benekte virkeligheten distanserer vi oss fra det vi frykter. Fremfor å støtte offeret hegner vi om overgriperen.

Med åpne øyne ble jeg sakte ødelagt. De kalte det hjelp

Tjuetre år med sterke psykofarmaka ødela kroppen til Elisabeth Andersen. Hennes historie er et sterkt vitnesbyrd om en psykiatri som har feilet. - Dette systemet bryter folk ned - og det gjør det med en faglig autoritet som aldri holdes ansvarlig. Jeg slåss for de som står midt oppe i dette nå, skriver hun.

Systemet ødelegger helsevesenet innenfra

- Helsevesenet har blitt et brutalt system styrt av tall, budsjettkrav og kontroll, og ikke av omsorg og fag. En anonym helsearbeider varsler om uverdig menneskebehandling og manglende forutsetninger for å ivareta ansvaret de har fått.

Hvorfor ser vi ikke at psykiatriske pasienter blir utsatt for tortur?

- Det virker ufattelig at erfaringene som de to forfatterne deler er lovlig praksis i Norge, og at man endatil kaller dette helsehjelp. Har vi blitt numne fordi vi styres av lojalitet til systemet fremfor kjærligheten til våre medmennesker, spør Hilde Marie Rekstad og Birgit Valla.

Et ødelagt selv kan bare heles gjennom empati, aldri med tvang

- Psykiatrien kan med sin autoritet bidra til å skape og opprettholde sykelige identiteter. Derfor er det viktig at terapeuter møter traumatiserte mennesker med en grunnleggende respekt for deres menneskelighet, skriver familieterapeut Luuk Westerhof.