Traumer og dissosiasjon er ikke en medisinsk tilstand som trenger korreksjon, men et speil av menneskelige erfaringer som fortjener å bli møtt med varme og forståelse.
Når smertefulle opplevelser skader eller bryter forbindelsen til selvet, vil vi oppleve psykiske utfordringer. I en helingsprosess kreves en grunnleggende forståelse av hvordan traumer påvirker både kropp og sinn.
Heling kan ikke oppnås gjennom tvang og tvangsmedisinering, men må møtes med empati, omsorg og opplevd trygg interaksjon mellom behandler og klient.
Beskyttende fragmentering
Som Gabor Maté (2019) understreker, oppstår fragmentering ofte som et forsvar mot overveldende smerte, en overlevelsesstrategi hvor deler av selvet trekker seg tilbake for å beskytte individet mot uutholdelig frykt og lidelse.
Stephen Porges’ polyvagale teori (2011) utdyper hvordan det autonome nervesystemet responderer på trusler ved å aktivere beskyttende mekanismer, som dissosiasjon, for å sikre overlevelse når kamp eller flukt ikke lenger er mulig. Dette er ikke patologisk, men en naturlig respons på ekstremt stress der nervesystemet søker å beskytte individet ved å koble seg fra traumatiske opplevelser.
Dissosiasjon, som Janina Fisher (2017) beskriver, er ofte et uttrykk for at det indre systemet er fragmentert som følge av traumer. Dette kan inkludere en atskillelse mellom det traumatiserte selvet og hverdags-selvet, hvor ulike deler av psyken tar på seg spesifikke roller for å håndtere smerten.
Richard Schwartz (2020), grunnleggeren av Internal Family Systems (IFS), påpeker at slike fragmenterte deler ofte har blitt isolert som et resultat av ekstreme belastninger, men kan reintegreres gjennom en empatisk og ikke-dømmende tilnærming som anerkjenner deres beskyttende funksjon. Men når disse beskyttende mekanismene sykeliggjøres av psykiatrien, kan dette føre til ytterligere stigmatisering og marginalisering.
Diagnostisk distanse
Tor-Johan Ekeland (2022) har påpekt hvordan psykiatriens diagnostiske språk kan bidra til å definere normale, om enn ekstreme, menneskelige responser som sykdom, noe som igjen skaper et skille mellom pasient og ekspert, hvor pasientens egen erfaring undergraves.
Distansen mellom behandler og pasient kan bli ytterligere forsterket av tvangsmedisinering og tvangsinnleggelse, som Thomas Szasz (2010) hevder risikerer å frata individer deres rett til selvbestemmelse og muligheten til å helbredes på egne premisser.
Dette skaper en maktdynamikk der psykiatrien setter seg selv som ekspert over folks levde erfaringer, noe som kan føre til en opplevelse av avmakt hos pasientene. Som Michael Foucault (1973) har påpekt, er dette et eksempel på hvordan kunnskap og makt ofte sammenfaller, og hvordan psykiatrien med sin autoritet kan bidra til å skape og opprettholde sykelige identiteter.
Respekt for menneskelighet
En bottom-up-tilnærming, som anbefalt av Deb Dana (2018) og Peter Levine (2015), legger vekt på å møte klienter med varme, trygghet og en ikke-dømmende holdning. Dette skaper et miljø hvor nervesystemet kan roe seg, og hvor heling blir mulig. Når klienter opplever at deres lidelse blir møtt med vennlighet og forståelse, reduseres behovet for beskyttende fragmentering, og det blir mulig å reintegrere tidligere isolerte deler av selvet. Dette står i skarp kontrast til en ovenfra-ned tilnærming, hvor autoritet og kontroll dominerer behandlingsrommet, noe som kan føre til økt aktivering og motstand fra klientens side.
Det er derfor viktig at terapeuter møter mennesker med traumer og dissosiasjon med en grunnleggende respekt for deres menneskelighet, og med en forståelse for hvordan fragmentering er et naturlig resultat av ekstreme livshendelser.
Dette krever en radikal omveltning av hvordan vi ser på psykisk uhelse – ikke som en medisinsk tilstand som trenger korreksjon, men som et speil av menneskelige erfaringer som fortjener å bli møtt med varme og forståelse.
Referanser
Dana, D. (2018). The Polyvagal Theory in Therapy: Engaging the Rhythm of Regulation. W.W. Norton & Company.
Ekeland, T.-J. (2022). Medborgerskap og medvirkning i psykisk helsearbeid: En kritisk tilnærming. Universitetsforlaget.
Fisher, J. (2017). Healing the Fragmented Selves of Trauma Survivors: Overcoming Internal Self-Alienation. Routledge.
Foucault, M. (1973). Madness and Civilization: A History of Insanity in the Age of Reason. Pantheon Books.
Levine, P. A. (2015). Trauma and Memory: Brain and Body in a Search for the Living Past – A Practical Guide for Understanding and Working with Traumatic Memory. North Atlantic Books.
Maté, G. (2019). When the Body Says No: The Cost of Hidden Stress. Vermilion.
Porges, S. W. (2011). The Polyvagal Theory: Neurophysiological Foundations of Emotions, Attachment, Communication, and Self-Regulation. W.W. Norton & Company.
Schwartz, R. (2020). Internal Family Systems Therapy (2nd ed.). Guilford Press.
Szasz, T. S. (2010). The Myth of Mental Illness: Foundations of a Theory of Personal Conduct (50th anniversary ed.). Harper Perennial.
