BAK LUKKEDE DØRER: - Nå skal begrepet «samtykkekompetanse» erstattes med «beslutningskompetanse», som reduserer vår sjølbestemmelse, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Det er kronikkforfatterens oppfatning etter å ha lest Regjeringens forslag om å senke terskelen for psykiatrisk tvangsbehandling. (Illustrasjonsfoto: Depositphotos)

– Psykiatriens ondskap er bestialitetens historie, og den bare fortsetter. Sosionom og journalist Lars Olle Engaas bruker sterke ord når han beskriver utviklingen på psykisk helse-feltet.

Lene Auestad har en fin kronikk i Klassekampen 27. januar der hun med rette kritiserer Regjeringa for at det skal bli lov å gi oss elektrosjokk med tvang. I en proposisjon til Stortinget på 118 sider med forslag til lovvedtak (Prop. 31 L) reduserer Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet vår sjølbestemmelse, rettssikkerhet og menneskerettigheter, sjøl om byråkratene vil hevde det motsatte.

Denne proposisjonen leste jeg på den internasjonale holocaustdagen 27. januar, da russerne frigjorde de overlevende fangene ved Auschwitz-Birkenau. Sjøl lurer jeg på hvem som skal frigjøre de psykiatrisk innesperrede menneskene i den norske psykiatrien.

Pasientene har fått for mye makt

Bakgrunnen for hele denne proposisjonen er at mange mente at pasienter som havner i psykiatriens klør har fått for mye makt til å bestemme over seg sjøl. Det står klart i proposisjonen at pasientene har fått for mye «selvbestemmelse», for proposisjonen «skal bidra til bedre balanse mellom pasientens selvbestemmelse og pasientens og andres rett til liv og helse». Reine ord for penga at nå skal «psykisk helsevern» bli samfunnsvern. Mennesker i livskrise er blitt livsfarlige. Et helt kapittel på 22 sider heter da også «Styrket samfunnsvern».

Årsaken til denne høyst reaksjonære proposisjonen var at i 2017 fikk «pasientene» større sjølbestemmelse og rettssikkerhet ved at det i den psykiatriske særloven ble innført det som heter «samtykkekompetanse». Det innebar at mennesker som hadde samtykkekompetanse kunne nekte psykiatrisk behandling og mishandling. Dette var en tilpasning til prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som er en konvensjon norske myndigheter bryr seg lite om. Så nå har denne proposisjonen erstatta begrepet «samtykkekompetanse» med det orwellske nyordet «beslutningskompetanse», som reduserer vår sjølbestemmelse, rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Mishandling med tvang

Når det gjelder elektrosjokk, som ble oppfinni på et griseslakteri i Roma i 1938, har det i den nåværende psykiatriloven bare vært lov å bedrive elektrosjokk i nødrettssituasjoner der liv kunne stå i fare. Om ikke det var ille nok, så skal det nå bli lov ved tvang å bedrive denne mishandling av oss som sliter med livet.  Det er foretatt metaundersøkelser som viser at varig hukommelsestap varierer fra 29 til 55 prosent i de forskjellige studiene.

Psykiatrien har lange tradisjoner i å skremme bort følelsene til folk i livskriser. For lenge siden ansatte psykiatrien fargede voktere, da psykiaterne trodde at synet av en farget mann skulle få dem på bedre tanker. Så innførte psykiaterne vannsjokkterapier. Det var skjulte lemmer i korridorene som plutselig åpna seg og pasientene ramla ned i vannbassenger i etasjen under. Var man mer uheldig kunne man få fjerna både tenner og tarmer. Ved fokalinfeksjonsteorien fikk man utlagt tarm, som tok livet av 30 prosent av pasientene. Kastrering har også vært på moten.                                                               

Denne kullsviertroen på at psykiske lidelser kunne skremmes bort med sjokkterapier fortsatte med insulinsjokk, cardiazolsjokk, og nå er det norske psykiatere som lovpriser elektrosjokk. Psykiater Peter Breggin i USA kalte elektrosjokk for «elektrisk lobotomi». En norsk psykiater, Petter Holmesland, skreiv i Klassekampen 17. juni 1997 at «Så lenge den psykiatriske tradisjonen fra grisebingen på slaktehuset i Roma får lov til å være så dominerende i faget, vil kritikken mot psykiatrien i Norge i dag fortsette å være rimelig rettferdig.» Kloke ord fra en psykiater.

Toppen på psykiatrisk mishandling ble å ødelegge hjernen med lobotomi, som fylte likkjeller’n på Gaustad asyl. Han som fant opp lobotomien, Egas Moniz, fikk nobelprisen i medisin i 1949. Nå ødelegges hjernen vår med kjemisk lobotomi og hjernepiller, som velsignes av den biologiske psykiatrien og helsebyråkratene. Psykiatriens ondskap er bestialitetens historie, og den bare fortsetter.

***