Mens de på toppen snakker om sine millioner på TV, sitter vi på gulvet...
Da legen Mozzie Marvati så toppene i Helse Nord forsvare sine lønninger på Debatten på NRK, kokte det inni han: - Problemet er et system med for mange sjefer der ansvaret bare skyves videre. Til slutt havner alt ansvaret hos oss, de som faktisk møter pasienten, skriver han.
Vi er med deg! En appell for menneskesinnet
- Vi roper for de som trodde medisinene skulle hjelpe, men som gled inn i tåkeheimen fordi de trodde de måtte svelge unna. Siv Helen Rydheim har skrevet en appell i diktform i anledning den kommende rettssaken til Inger-Mari Eidsvik.
Fra tilskuer til deltaker i eget liv: Er det galt å riste støv av...
Ingen er fastlåst i en diagnose. Vi er alltid i bevegelse. Alltid mer enn et system kan fange. Psykisk helsevern bør åpne rom for denne ufullendtheten, ikke lukke den, skriver pedagog og terapeut Svenn Erik Knutsen.
Vi bærer de døde i oss som uferdige melodier
Sorgen etter at våre kjære har gått bort, er ikke bare tomhet, men et mulighetens rom. Det er et sted der fravær og nærvær smelter sammen. Her kan vi snakke med de vi har mistet, fortelle de om det livet som fortsatte uten dem, og høre deres stille svar i hjertet vårt. I dette rommet blir kjærligheten mer kompleks, mer uferdig, men også mer levende, som et bevis på at det å elske også innebærer å våge å miste.
Biologiske markører for ulike psykiske lidelser er ikke funnet
Innenfor det rådende biomedisinske paradigmet, er alvorlige psykiske lidelser nærmest per definisjon noe som skal behandles kjemisk. Selv om hypotesen om kjemisk ubalanse er avkreftet, har ikke dette ført til endringer i praksis. Debattinnlegg av Ragnfrid Kogstad, tidligere publisert på forskersonen.no.
