– De må bygge opp igjen det klinikkledelsen nå river ned, sier tidligere pasient Vibeke Normann. Styret i Vestre Viken HF vedtok torsdag 22. mai å splitte fagmiljøet i basal eksponeringsterapi (BET) som er utviklet over 25 år.
Det lovpriste og unike behandlingstilbudet ved BET-seksjonen på Blakstad sykehus har det siste året vært truet av nedleggelse, og sist torsdag falt dommen. Enheten, som til nå har hatt et medisinfritt tilbud og vært basert på døgnkontinuitet, opphører og fagmiljøet splittes. De ansatte beholder jobbene sine, men overføres til akuttavdeling, DPS og poliklinikk.
Tillit til klinikkdirektøren
Styret ga tillit til klinikkdirektør Kirsten Hørthes forslag, som innebærer «støtte til at nødvendig endringsarbeid skjer innenfor et 5-årig implementerings- og utviklingsprosjekt», med en tilhørende evaluering.
Ansattrepresentantenes forslag tapte med 4 mot 6 stemmer. Deres forslag gikk ut på å lage et nytt driftskonsept for BET ved å videreutvikle en robust BET-kompetanse i et samlet dag- og døgntilbud ved DPS.
For å sikre et helhetlig BET-behandlingsforløp, innebar de ansattes forslag fleksible roller og funksjoner hos medarbeiderne «som gjør det mulig å arbeide både klinisk og pedagogisk på tvers av organisatoriske strukturer».
Når klinikkdirektøren nå får det som hun vil, blir det lite autonomi igjen til de ansatte.
– Tragedie for pasientene
– Det betyr at BET-seksjonen i praksis settes 20 år tilbake i tid, og må begynne å bygge opp strukturen sin helt på nytt, sier Vibeke Normann. Hun er tidligere pasient ved BET-seksjonen og har kjempet for at døgntilbudet skal opprettholdes. Nå må hun se at sine tidligere behandlere må kjempe seg gjennom en prosjektperiode de neste fem årene – med uvisst utfall.
– Det som gjør det vanskelig er at fagmiljøet blir splittet opp og spredd over tre forskjellige steder forteller hun, og tror det kan bli utfordrende å få en effektiv behandling når tilbudet ikke lenger får døgnkontinuitet. Hun er også bekymret for at de ansatte kommer ut av trening når de ikke jobber med BET til daglig.
– Det er selvfølgelig en tragedie for de pasientene som virkelig trenger dette tilbudet nå. Det er opprørende å se at pasientens mulighet til å vende tilbake til livet som autonome mennesker – med lavere lidelsestrykk, utdanning, jobb og familie – ikke engang inngår i sykehusets eller politikernes mål på hva som regnes som kvalitet i tjenesten, forteller Normann.
Fallitterklæring til foretaksmodellen?
– Hvordan kan politikerne la dette skje? Dette er vel også et resultat av helseforetaksmodellen, som noen partier nå heldigvis går inn for å skrote. Når direktører skal ta avgjørelser som får så store konsekvenser for folk sine liv, så går det fryktelig galt.
Det sier psykologspesialist og Mad in Norway-redaktør Birgit Valla, som nå spør seg om BET kan fortsette utenfor helseforetaket. – Avmakten i møte med dette systemet er enorm, både for pasientene og de som jobber der. Det ser ut som at de gode tilbudene må være uavhengige hvis de skal ha håp om å overleve. Det offentlige systemet har erklært fallitt, er hennes oppfatning etter det som skjer i Vestre Viken nå.
Mer tvangs- og sikkerhetspsykiatri
Klinikkdirektør Hørthe har uttalt at de ønsker å satse videre på BET-metodikken, men at «det finnes utfordringer med dagens tilbud og organisering som vi er nødt til å adressere». Hun minner samtidig om at «det må sikres en organisering som setter oss i stand til å oppfylle forpliktelsene norske myndigheter legger på virksomhetsledelsen i sine helseforetak».
Det er uklart hvilke forpliktelser klinikkdirektøren sikter til, men det er på det rene at det blir en økning i antall døgnplasser i tvangs- og sikkerhetspsykiatrien. – Dette er vel lovpålagte tjenester, i motsetning til det å gjøre folk friske så de kan komme seg ut i livet igjen, tror Vibeke, som registrerer at det behandlingen søker å oppnå ikke er en del av dagsordenen.
Alvorlig tilbakeskritt
En utvikling med mer tvangs- og sikkerhetspsykiatri er nettopp det BET har hatt til hensikt å forhindre. Seksjonsleder Didrik Heggdal har tidligere uttalt at «situasjoner som ville kunne representere fare for liv og helse forebygges når behandlingen tar utgangspunkt i pasientens egne verdier og pasienten inviteres som aktiv aktør i egen behandling».
Og dermed at bruk av tvang og sikringstiltak i behandlingen ikke blir nødvendig.
– BET bygger i stor grad på erfaringene og tilbakemeldingene fra pasientene selv. Å splitte opp fagmiljøet og svekke kontinuiteten i behandlingen er derfor ikke bare et faglig tilbakeslag – det er et alvorlig tilbakeskritt for brukermedvirkning som prinsipp, forklarer Vibeke Normann.
Dette handler ikke bare om en behandlingsmetode, det handler om hvilket helsevesen vi ønsker oss: Skal det være et system bygget på tillit, frivillighet og medvirkning for å tjene menneskers behov, eller skal det være et system som er til for systemets egne behov, undrer hun.
Les også: Nytt sykehus i Drammen: – Hva står på spill når BET-tilbudet endres?
