HJERNEN SOM RESSURS: - Jeg mener de psykoserammede må betraktes som varslere i en syk kontekst. Kronikkforfatteren har erfart at bruk av såkalte antipsykotiske medisiner står i veien for hjernens egen evne til restitusjon. Illustrasjonsfoto: Milad Fakurian

– I henhold til ny kunnskap bør behandling bestå i å arbeide mer aktivt med sinnet, og mindre med manipulering av hjernens biologi, skriver psykiatrierfarer Gunn Helen Kristiansen.

Alle kan få en alvorlig psykisk reaksjon dersom påkjenningene blir for store, men det er i dag nesten ikke mulig å få hjelp før symptomene har bygget seg opp til å bli alvorlige nok for en tvangsinnleggelse på akuttpsykiatrisk. Førstevalget i behandlingen er medisiner som virker direkte inn på hjernens biologi. Årsak, pasientens ressurser og nettverk anses som lite relevant. Dagens behandling er kritisert for å være basert på smalt kunnskapsgrunnlag.

Å «slå ut» antatt sykdom

Forskning, behandling og klageinstanser støtter seg i hovedsak til den biomedisinske forklaringsmodellen. Hypotesen er at en arvelig sykdom holder på å utvikle seg i pasientenes hjerne. Behandlingen går ut på å «slå» den antatte sykdommen tilbake med medisiner. Det er bare leger og psykiatere som kan gjøre vedtak om medisinering. Det er dette som har gjort dem til spesialister i psykisk helsetjenesten.

Min erfaring som pasient er at antipsykotisk medisin ikke har noen terapeutisk effekt. Piller snakker ikke. Medisinen kurerer derfor ikke og er til hinder for naturlig tilfriskning. Medisin mot psykose kan i beste fall lindre psykisk smerte for noen.

Reaksjon på overbelastning

En annen og nyere teori forklarer psykiske symptomer som reaksjon på overbelastning og at pasientens hjerne må gis mulighet til å ordne opp selv. Symptomene tolkes ikke som sykdom, men som ressurs. Psykiske påkjenninger kan bygge seg opp over tid på samme måte som snøflak på et tak inntil bristepunktet er nådd.

Et psykisk sammenbrudd blir ofte forvekslet med en sykdoms gjennombrudd. Tidlige symptomer ved psykisk overbelastning kan være vrangforestillinger, hallusinasjoner og forvirring. Hvor store psykiske påkjenninger et menneske kan bære er individuelt. 

«Et psykisk sammenbrudd blir ofte forvekslet med en sykdoms gjennombrudd»

De to alvorligste psykiske diagnosene, schizofreni og bipolar 1 kjennetegnes av psykosefenomenet. Mange behandlere arbeider fortsatt etter den gamle sykdomstenkingen. Kartlegging og utredning handler derfor om å få bekreftet tegn på antatt sykdom. Medisinene som benyttes lammer vitale hjernefunksjoner som kunne ha bidratt som ressurs i tilfriskningsprosessen.

Behandling i spesialisthelsetjenesten har ikke som mål at pasientene skal få gjenopprettet sin mentale helse. Målet er å kunne sende pasientene raskt hjem for videre medikamentell oppfølging på psykiatrisk poliklinikk. Forebygging og oppfølging skal foregå i kommunen, men gode tiltak blir ofte lite effektive på grunn av medisiner med bedøvende effekt.

Mindre manipulering av hjernens biologi

I henhold til ny kunnskap bør behandling også i akuttfasen bestå i å arbeide mer aktivt med sinnet, og mindre med manipulering av hjernens biologi. Belastningsteori forklarer psykiske symptomer som reaksjon, og hjernens eget forsøk på å restaurere seg selv gjennom å påkalle støtte og avlastende tiltak fra andre. I forvirringstilstanden har hjernen gitt slipp på fornuften for at hjelperne skal komme lettere til årsaken til problemene pasienten strever med.

Flere pasienter beskriver psykose som en virkelighets konfrontasjon, og psykosens fordekte språk kan gi hjelperne hint om fortrengte og skambelagte årsaker, noen ganger også forslag til løsning på problemene. Jeg mener de psykoserammede må betraktes som varslere i en syk kontekst. Det er svært få som blir farlige for andre i psykose. Farlige psykotiske kan ha opplevd dramatiske traumer, som krig, ulykker eller vedvarende mobbing i barndommen. Dette er årsaker som kan forutsi aggressiv atferd.

Medisiner som forsterker symptomene

Det er lite kommunisert at medisin som gis ved tidlige tegn på psykose også kan forsterke symptomene og utløse psykosen den var ment til å beskytte mot. Forklaringen kan være at medisinen blokkerer etablerte tankebaner slik at pasientens tanker og følelser tvinges over på nye usikre veier og med det kan forårsake nye vrangforestillinger og hallusinasjoner. 

Kriteriet for å kunne tvangsbehandle pasienter med medisiner er forvirringstilstanden. Fenomenet beskrives som at pasienten ikke har kompetanse til å samtykke med behandlers anbefalinger. Pasienter som intuitivt føler at medisinene gjør skade, kan bli tvangsmedisinert likevel. Medisinutløst psykose kan føre til enda mer psykosemedisin fordi behandlere som støtter seg til den gamle teorien fortsatt tror at det er en sykdom som utvikler seg i pasientens hjerne. 

Evolusjonens løsning er ikke sykdom

Et økende antall fagfolk slutter seg til nye teorier om at psykiske reaksjoner ikke er en sykdom i hjernen. Det mener jeg gir løfte om bedre behandling og mindre bruk av tvang. Det er da også logisk at evolusjonen har funnet bedre løsninger på psykiske påkjenninger enn at det skal utløse sykdom i hjernen.

KILDER:

Kristiansen, Rydheim og Thyness (2013): Drøm i våken tilstand. Abstrakt forlag  

Makt-trussel-mening-rammeverket