På Verdensdagen for psykisk helse intensiveres debatten om veien til et inkluderende og rettighetsbasert psykisk helsevern.
(Denne artikkelen ble skrevet av Justin M. Karter i forkant av Verdensdagen for psykisk helse 2023 og er oversatt fra Mad in America ved hjelp av Deepl og gjennomgått av forskningsredaksjonen i MiN)
Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har lansert en ny veileder som tar sikte på å revidere det psykiske helselandskapet, bort fra praksiser som lenge har vært kritisert for å bryte menneskerettighetene, og over til et system som er forankret i verdighet, autonomi og lokalbasert støtte.
I forkant av Verdensdagen for psykisk helse har den ferske veilederen, med tittelen «Mental health, human rights and legislation: guidance and practice,» som mål å skape et globalt momentum for å utfordre tradisjonelle normer i psykiatrien. Fokuset? Å få slutt på de omfattende menneskerettighetsbruddene som har blitt nærmest synonymt med psykisk helsevern i mange deler av verden, og å øke tilgangen til medmenneskelig behandling av høy kvalitet.
Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs generaldirektør, understreket:
«Psykisk helse er en integrert og viktig del av retten til helse… Denne nye veilederen vil hjelpe landene til å gjøre de nødvendige endringene for å kunne tilby psykisk helsehjelp av høy kvalitet som bidrar til menneskers bedring og respekterer verdigheten, slik at mennesker med psykiske lidelser og psykososiale funksjonsnedsettelser kan leve fullverdige og sunne liv i lokalsamfunnet.»
Volker Türk, FNs høykommissær for menneskerettigheter, delte sin visjon:
«Vår ambisjon må være å endre de psykiske helsetjenestene, ikke bare når det gjelder omfang, men også de underliggende verdiene, slik at de virkelig tar hensyn til den enkeltes behov og verdighet … Denne publikasjonen gir veiledning i hvordan en rettighetsbasert tilnærming kan støtte den nødvendige endringen i de psykiske helsesystemene.»
Til tross for at internasjonale organisasjoner slutter opp om rapporten, er den ikke ukontroversiell. Ikke bare møter initiativet motstand fra fremtredende grupper i overlever-miljøet, men den pågående debatten har også brakt opp til overflaten dypt rotfestede spenninger mellom globale helseorganisasjoner, det psykiatriske miljøet og brukere og overlevere av psykiatrien.
WHOs og FNs retningslinjer
Til tross for at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ratifisert i 2006, er det fortsatt en dyster realitet at ufrivillig behandling, umenneskelige levekår og utallige former for overgrep forekommer i psykisk helsevern over hele verden.
De siste retningslinjene fra WHO og FN kommer i kjølvannet av en WHO-rapport fra 2021 om psykiske helsetjenester i lokalsamfunnet, som fremmer samfunnsintegrert, rettighetsbasert og personsentrert behandling og understreker betydningen av sosiale determinanter, helhetlig recovery og reduksjon av tvang i behandlingen. Denne publikasjonen representerte et avgjørende øyeblikk i den globale diskursen om psykisk helse, og var et ekko av kravene om et mer humant, inkluderende og medfølende omsorgssystem.
Ifølge Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs generaldirektør, har den nye veilederen som mål å gi personer med psykiske lidelser og psykososiale funksjonsnedsettelser mulighet til å trives i lokalsamfunnet og bekrefte deres rett til verdig, rettighetsbasert behandling.
Per i dag går brorparten av midlene til psykisk helsevern til psykiatriske sykehus, særlig i høyinntektsland. Likevel tyder stadig mer på at behandling i lokalsamfunnet er mer kostnadseffektivt, humant og effektivt. Den nye veilederen er klar til å innlede et paradigmeskifte – fra institusjonalisert omsorg til samfunnsintegrerte systemer som tilbyr helhetlig støtte, fra boveiledning til likemannsnettverk.
Nøkkelen til dette nye landskapet er å få slutt på tvangspraksisen som lenge har preget psykisk helsevern. Ikke bare krenker slike praksiser den enkeltes rett til å ta selvstendige beslutninger om egen helse, men de påfører også fysisk og psykisk skade og forverrer ofte eksisterende tilstander.
Men oppfordringen til handling stopper ikke ved helsesektoren. I veilederen oppfordres alle lovgivere og beslutningstakere til å revurdere lover som berører psykisk helse – det være seg lover om fattigdom, diskriminering eller ulikhet.
Veilederen er et fleksibelt rammeverk som tar hensyn til mangfoldet av kulturer, rettssystemer og sosiale kontekster. Landene oppfordres til å tilpasse det til sine egne unike forhold uten å gi avkall på det grunnleggende prinsippet om å opprettholde menneskerettighetene.
Ifølge veilederen er en hjørnestein i denne endringen å involvere personer med egenerfaring, slik at deres stemmer ikke bare blir hørt, men også er med på å forme fremtidens psykiske helsevern.
Motstand fra brukerorganisasjoner og grupper av overlevere
Center for the Human Rights of Users and Survivors of Psychiatry Validity Foundation og World Network of Users and Survivors of Psychiatry har sammen med andre menneskerettighetsforkjempere offentlig protestert mot utkastet til retningslinjer som OHCHR og WHO har lagt ut på offentlig høring. Kritikken kom som en reaksjon på tidligere utkast, og de har ennå ikke uttalt seg om den endelige versjonen av veilederen.
Kritikken deres understreker en viktig bekymring: Til tross for de mange profilerte personene som deltok på lanseringsarrangementet 9. oktober, er det et påfallende fravær av globale eller regionale organisasjoner som representerer brukerne eller overlevere fra psykiatrien og mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser, samt FN-komiteen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Kritikerne fremhever at veilederen i sin nåværende form ser ut til å prioritere endringer i eksisterende lover om psykisk helse fremfor nødvendige systematiske reformer for å beskytte rettighetene til personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. Kritikerne mener at veiledningen ser ut til å ta til orde for å regulere rettighetene til disse personene i psykisk helsevernlovgivningen, noe de anser som diskriminerende og i strid med prinsippene i konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). De påpeker at tidligere versjoner av veilederen til og med har godkjent praksis som bryter med CRPD.
Gruppene oppfordrer til å forkaste denne veilederen og understreker at den er i strid med målene i CRPD, og de etterlyser et mer årvåkent tilsyn med implementeringen.
Historiske spenninger
Initiativet møter ikke bare motstand fra fremtredende grupper i overlever-miljøene, men den aktuelle debatten har også brakt til overflaten dyptliggende spenninger mellom globale organisasjoner, det psykiatriske miljøet og brukere og overlevere av psykiatrien.
Det komplekse forholdet mellom FN, WHO, psykiatrien og brukere og overlevere er ikke nytt. Historisk sett har det vært en påtagelig «dragkamp«, med tilhengere av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og rettighetsbaserte tilnærminger på den ene siden og etablerte psykiatriske og farmasøytiske interesser på den andre. Dette omstridte forholdet er godt dokumentert i offentlige uttalelser og akademiske publikasjoner.
I tidligere rapporter til De forente nasjoner (FN) har barnepsykiateren Dainius Pūras tatt til orde for en betydelig endring i hvordan samfunnet forstår og håndterer psykiske helseproblemer. Disse rapportene, som ble ansett som «banebrytende» av FNs høykommissær for menneskerettigheter, la blant annet vekt på det biomedisinske paradigmets overveldende dominans i psykisk helsevern og maktforskjeller i beslutningsprosesser. Til tross for at rapportene ble støttet av mange, fikk de motbør fra flere medisinske og psykiatriske organisasjoner.
Et spesielt illustrerende eksempel er Australian & New Zealand Journal of Psychiatry, som presenterte en polemikk mellom forskere som tok til orde for et rettighetsbasert fokus på psykisk helse, som Gill, Cosgrove og Jureidini, og de som stemplet slike synspunkter som «antipsykiatri», et standpunkt som ble representert av forfattere som Dharmawardene og Menkes. Det ble helt ytterligere bensin på bålet da World Psychiatry publiserte flere artikler som foreslo endringer i CRPD, og som særlig tok til orde for fortsatt tvangsbehandling.
Som svar på dette skrev seks store organisasjoner som kjemper for rettighetene til personer med psykososiale funksjonsnedsettelser, et åpent brev. I det åpne brevet, som blant annet er undertegnet av European Network of (Ex-)Users and Survivors of Psychiatry (ENUSP) og World Network of Users and Survivors of Psychiatry (WNUSP), understrekes behovet for endringer:
«Dette krever at den psykiatriske profesjonen gir fra seg makt og omdefinerer psykiatriens rolle i samfunnet … i stedet for å innrømme sine mange feil og samarbeide om å utvikle andre og bedre løsninger, har WPA valgt å utvide sin ‘ekspertise’ til lovgivningsfeltet for å ‘redde CRPD fra seg selv’.»
I 2020 begynte imidlertid selv kritiske organisasjoner som World Psychiatric Association å slutte seg til FNs anbefalinger, noe som signaliserte en langsom overgang til en mer personsentrert og rettighetsbasert tilnærming til psykisk helse.
Senere understreket overlever-forskerne Jasna Russo og Stephanie Wooley at målet med CRPD ikke var å justere det psykiatriske feltet, men å revurdere politikken og holdningene som ligger til grunn for det. De understreket at den eksisterende maktubalansen ofte fører til at overleveres stemmer blir satt på sidelinjen. Et slående eksempel er Storbritannias Mental Health Act fra 2007, som ofte fremstiller pasienter som upålitelige og en risiko.
Mens globale organisasjoner som WHO og OHCHR forsøker å omforme fremtidens psykiske helse, er veien videre fortsatt omstridt. Det er tydelig at det er et universelt ønske om en transformativ endring, men det er store forskjeller mellom de ulike aktørene når det gjelder hvordan man skal nå denne visjonen.
Debatten understreker et viktig aspekt ved psykisk helse-reformen: behovet for inkludering. For å skape et system som virkelig ivaretar menneskerettighetene og verdsetter hvert enkelt individ, må stemmene til de som er direkte berørt – overlevere og personer med egne erfaringer – være de mest sentrale i beslutningsprosessene.
En enhetlig, universelt akseptert tilnærming til reformer innen psykisk helse kan virke fjern på bakgrunn av disse debattene. Men det globale momentumet, som styres av disse diskusjonene, beveger seg unektelig i retning av en mer inkluderende, medfølende og rettighetsbasert fremtid for psykisk helsevern.
Når verden markerer Verdensdagen for psykisk helse 2023, er det duket for en global samtale – en samtale som vil avgjøre hvordan samfunnene ivaretar rettighetene og verdigheten til mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser.
Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). 9. oktober 2023 lanserte WHO og OHCHR ny veileder for å forbedre lovene mot menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern. https://www.who.int/news/item/09-10-2023-who-ohchr-launch-new-guidance-to-improve-laws-addressing-human-rights-abuses-in-mental-health-care
The Center for the Human Rights of Users and Survivors of Psychiatry Validity Foundation, & The World Network of Users and Survivors of Psychiatry. (2023, 9. oktober). Uttalelse mot OHCHR-WHO-veiledningen om psykisk helse, menneskerettigheter og lovgivning. http://www.chrusp.org/
