HENVISES TIL MEDIKAMENTER: - Hovedregelen for all helsehjelp i Norge er at hjelpen skal gis ved et fritt og informert samtykke. Slik er det ikke i det psykiske helsevesenet i dag, hevder kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Polina Tankilevitch/Pexels

Det er ikke «pilleskam» som er problemet, slik Norsk psykiatrisk forening hevder. Problemet er at pasienter i psykiatrien ofte ikke kan si nei til medisinering, selv når medisinene ikke virker for dem. Medikamenter som ikke har god effekt og som gir alvorlige bivirkninger, er for mange den eneste behandlingen de får.

I kronikken «Pilleskam» i psykiatrien er et alvorlig samfunnsproblem går et samlet styre i NPF hardt ut mot alle som er uenig med dem, både fagfolk, brukerorganisasjoner og pasienter. NPF sier at kritikk av psykofarmaka gjør det skambelagt for pasienter å ta medikamenter mot psykiske lidelser.

Problemet med skam kan ikke løses med ensrettet informasjon om medikamentenes fortreffelighet. Det må løses med sann informasjon og åpen debatt.

Fritt og informert samtykke

Ingen skal måtte føle på skam for de valg de tar for seg selv. Hvorvidt noen velger å bruke medikamenter bør være et personlig valg. Det er bare du selv som sitter med det fulle bildet av hvilke verdier og konsekvenser som betyr mest for deg. Hovedregelen for all helsehjelp i Norge er at hjelpen skal gis ved et fritt og informert samtykke. Det gjelder også medikamentell behandling mot psykiske problemer.

Et fritt og informert samtykke betyr at du har muligheten til å si ja eller nei, at du får korrekt og utfyllende informasjon om mulige fordeler og skader ved medikamentene, og at du får tilgang til god behandling selv om du velger å ikke bruke medikamenter. I det psykiske helsevernet i dag blir ofte ingen av disse tre premissene oppfylt.

Mangler gyldig kunnskapsgrunnlag

De siste 10 årene har det vært en debatt om kunnskapsgrunnlaget for bruken av psykofarmaka. Denne debatten er drevet frem av blant annet pasienter og pårørende som har opplevd skadelig behandling, og som ikke har blitt hørt av psykiatrien.

Psykiaterne i NPF hevder at det er god evidens i forskning for at psykiatrimedisiner virker på en rekke forhold. Det har derimot vist seg at når andre faggrupper og forskere enn psykiatere vurderer denne forskningen, så finnes det ikke et gyldig kunnskapsgrunnlag for den omfattende bruken av medikamenter som vi ser i dag.

Medikamentene er mye mindre effektive enn psykiaterstanden har trodd.

Dette er vist i flere offentlige utredninger, rapporter fra Folkehelseinstituttet og fagartikler – dette er ikke konspirasjoner fra internettets mørke kroker.

Medikamentene er mye mindre effektive enn psykiaterstanden har trodd. Vi er enig med NPF at man burde kunne stole på informasjonen man får av legen, men hva gjør vi når dette ikke skjer i virkeligheten? Mange pasienter opplever at de får mangelfull eller feil informasjon fra legen om psykofarmaka.

Medisinfrie tilbud

Pasienter i psykiatrien har, i motsetning til i somatikken, ofte ikke mulighet til å si nei. Tvangsmedisinering er utbredt, til tross for at medikamentene som brukes ikke har god effekt for mange og at risikoen for alvorlige bivirkninger er stor.

Brukerorganisasjonene innenfor psykisk helse har stått sammen i Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud siden 2011. Kravet om medisinfri behandling har møtt forståelse fra mange fagfolk, men mye motstand fra psykiatere. Medisinfrie tilbud er et av satsningsområdene i regjeringens nye Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033). Der står det at medisinfrie behandlingstilbud har en naturlig plass i en moderne, pasientrettet psykisk helsetjeneste.

Regjeringen erkjenner at tilbudene per i dag er lite tilgjengelig for brukerne, og at mye gjenstår for å gjøre tilbudene tilgjengelige på lik linje med andre tilbud innen psykisk helsevern. Planen inneholder dessverre ingen konkrete tiltak for hvordan dette skal realiseres.

Styret i NPF gir i sin kronikk utrykk for holdninger som kanskje kan forklare hvorfor vi etter 12 års kamp kun har noen få medisinfrie behandlingsplasser i Norge.

Den reelle skammen

NPF kritiserer både brukerorganisasjoner og enkeltpasienter for å dele negative erfaringer om medisiner og psykiatrisk behandling. Det har store omkostninger å stå frem med det smertefulle du har vært utsatt for offentlig, og la kommentarfelt og debattartikler få svare på din personlige historie. Vår erfaring er at det å stå frem i media for de aller fleste er siste valg, som kommer etter at du har prøvd alle andre måter uten å bli hørt og sitter igjen med voldsom avmakt.

Det er dessverre fortsatt skam og stigma knyttet til det å ha psykiske problemer. Det er skam knyttet til elektrosjokk, beltelegging og tvangsmedisinering, og det er skam knyttet til å bli utsatt for krenkelser, overgrep og skade. Dette er den reelle skammen, ikke begrepet «pilleskam».

Skam kan ikke løses ved å tvinge noen til taushet. Hvis NPF ønsker at færre skal gå til media med sine dårlige erfaringer, må de begynne med å høre etter hva pasientene sier og endre sin praksis. I realiteten er det de som nå påfører flere skam, ved å si at folk ikke skjønner sitt eget beste hvis de ikke tar medisiner for psykiske problemer.

Hvis NPF ønsker at færre skal gå til media med sine dårlige erfaringer, må de begynne med å høre etter hva pasientene sier og endre sin praksis.

Myndighetene må ta grep

Tiden hvor psykiaterne alene regjerer over hva som er kunnskapsstatus og sannhet i offentligheten er forbi. Styret i NPF har allerede fått kritikk fra både psykiatere og psykologer, og flere vil komme til.

Men i behandlingsapparatet er det fortsatt psykiaternes definisjonsmakt som regjerer. Som pasient er du helt avhengig av å ha en behandler som gir redelig informasjon om både effekt og bivirkninger av medisiner, og som respekterer ditt valg.

Kronikken fra NPF viser at ansvaret for dette ikke kan overlates til psykiatere alene. Vi forventer at myndighetene som har det overordnede ansvaret tar grep, og sikrer at pasienter i psykisk helsevern får rett til fritt og informert samtykke.

Medisinfrie tilbud må være tilgengelige for alle som ønsker det.

Forrige artikkelOdd Volden tildelt prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern
Neste artikkelPsykiatriens høyborg – et glasshus i oppløsning?
Mette er leder i brukerorganisasjonen WSO - We Shall Overcome. Hun har i sitt arbeid hovedfokus på overgrep og krenkelser i psykiatrien, og behovet for grunnleggende endringer i maktforhold både i lovverk og i tjenestetilbud. Hun har jobbet med menneskerettigheter nasjonalt og internasjonalt, og var en av initiativtakerne til arbeidet for medisinfrie tilbud. I 2006 vant hun “Prisen til fremme av ytringsfrihet innen psykisk helsevern» for å ha satt kritisk søkelyset på elektrosjokk.
Kristin Sommerseth er styremedlem i WSO. Kristin er utdannet dramapedagog og journalist, og jobber som medierådgiver i Redd Barna. Hun har vært engasjert i feltet psykisk helse og rettigheter lenge, og studerer nå vernepleie på deltid. Kristin har egenerfaring fra psykiatri og recoverybasert behandling, og vil jobbe for et psykisk helsevern som tar utgangspunkt i menneskers ressurser, vilje og ønsker.